Alta – «Russertrappa»/ «Russian stairs»

  ”Russer trappa”

Rått bearbeidet, hugget inn og tilpasset fjellet ligger den der slik den har ligget siden den ble bygget i 1941/42 av Sovjetiske krigsfanger. Den har 120 trinn, ca 20 cm høye, mellom 70 og 120 cm brede og er en del av fjellet. Trappa fører opp til et utsiktspunkt der tyske Wermacht hadde utsikt over Altafjorden under siste verdens krig. Rett under fjellet lå den tyske krysseren Scharnhorst i skjul bak Auskarnes som en forpost og beskyttelse for slagskipet Tirpitz som lå lenger inn i Kåfjorden.

En kan bare forestille seg lidelsene fangene hadde gjennomgått under det harde arbeidet med byggverket. Inntrykket ble forsterket i 2018 da elever fra Alta og Murmansk fant det ortodokse korset hugget inn i en av steinene i selve trappa. Et sterkt symbol og formidling av lidelse, fortvilelse og tro.

Korset er hugget inn i en stein midt på trappetrinn 90 nedenfra.

Trappa er en av de få gjenværende konstruksjoner i sin opprinnelige form, bygget av krigsfanger. Den fører opp til ruinene av den tyske vaktposten.

Kulturavdelingen i Alta kommune har brukt restene av grunnmurer fra et krigsbygg tyskerne satte opp som stativ for infotavlene ved starten av trappa.

 

 

«Russian stairs»

Rawly worked, hewn in and adapted to the mountain, it lies there as it has been since it was built in 1941/42 by Soviet prisoners of war. It has 120 steps, about 20 cm high and is between 70 and 120 cm wide and is part of the mountain. The stairs lead up to a vantage point where the German Wermacht had a view of the Altafjord during the last world war. Just below the mountain, the German cruiser Scharnhorst was hidden behind Auskarnes as an outpost and protection for the battleship Tirpitz which lay further into the Kåfjord.

One can only imagine the suffering the prisoners had undergone during the hard work of the building. The impression was reinforced in 2018 when students from Alta and Murmansk found the Orthodox cross carved into one of the stones in the stairs themselves. A strong symbol and communication of suffering, despair and faith.

The cross is carved into a stone in the middle of step 90 from below.

The staircase is one of the few remaining structures in its original form, built by prisoners of war. It leads up to the ruins of the German guard post.

The culture department in Alta municipality has used the remains of foundation walls from a war building the Germans set up as a stand for the information boards at the start of the stairs.

Gogle trans

Linker:

https://snl.no/Sovjetiske_krigsfanger_i_Norge_1941-1945

https://forskning.no/historie-andre-verdenskrig-partner/sovjetiske-krigsfanger—et-glemt-emne/1042788

https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/andre-grupper/sovjetiske-krigsfanger-i-norge

 

 

 Litt intergrering av Russertrappa i historien.

Etter tyskernes angrep på Sovjet lovet Churchill Stalin”all mulig hjelp”. På denne tid, vinteren 1941-1942, var også en av hovedoppgavene for de vest-allierte å holde Sovjet effektivt med i krigen. Hjelpen startet med en liten konvoi på 7 skip i august 1941. Konvoiene økte både i omfang og antall etter at Amerika kom med i krigen fram til sommeren 1942 hvorpå konvoiene led så store tap at de måtte innstilles. Inntil våren 1942 hadde tyskerne nesten neglisjert konvoitrafikken, men inntil da hadde 13 konvoier gått med til sammen 103 skip.

Hitler på sin side var klar over at han måtte sette en stopper for denne hjelpen før den fikk avgjørende innvirkning på øst-fronten.

Dette førte blant annet til at stasjonering av store flystyrker og sterke sjøstridskrefter ble stasjonert i Nord-Norge sommeren 1942.

Slagskipet ”Tirpitz” og krysserne ”Lützow” og ”Scharnhorst” ble holdt

Scharnhorst

operative i Nor-Norge.   ”Tirpitz” og ”Scharnhorst” ble stasjonert i Kåfjorden. Utkikksposten over Russertrappa hadde ”Scarnhorst” rett under seg og hadde oversikt over store deler av indre Altafjorden. Den hadde en viktig oppgave.

I forbindelse med konvoitrafikken til Murmansk var det stor trafikk av tyske krigsskip i Altafjorden.

Derfor var det lagt opp et forsvarsverk med kystfort i Hasvik, Loppa Øy, Gammelvær , Ystenes, Isnestoften og Storekorsnes. De var plassert slik at de kunne beskyte fiendlige skip fra begge siden av skipsleia.

Konvoiene langs Finnmarkskysten forsynte Murmansk med til sammen 4 millioner tonn krigsmateriell.

Kilde: Th. Gamst. Finnmark under Hakekorset

 

  Some integration of the Russian stairs in history.

After the German attack on the Soviet Union, Churchill Stalin promised «all possible help». At this time, the winter of 1941-1942, one of the main tasks of the Western Allies was to keep the Soviet Union effectively involved in the war. The aid started with a small convoy of 7 ships in August 1941. The convoys increased both in size and number after America joined the war until the summer of 1942 whereupon the convoys suffered such heavy losses that they had to be stopped. Until the spring of 1942, the Germans had almost neglected convoy traffic, but by then 13 convoys had joined a total of 103 ships.
Hitler, for his part, was aware that he had to put an end to this aid befor

Tirpitz

e it had a decisive impact on the Eastern Front.
This led, among other things, to the stationing of large air forces and strong naval forces being stationed in northern Norway in the summer of 1942.
The battleship «Tirpitz» and the crossers «Lützow» and «Scharnhorst» were kept operational in northern Norway. «Tirpitz» and «Scharnhorst» were stationed in Kåfjorden. The lookout post over the Russian stairs had «Scarnhorst» directly below it and had an overview of large parts of the inner Altafjord. Therefore, it had an important task.
In connection with the convoy traffic to Murmansk, there was heavy traffic of German warships in the Altafjord.
Therefore, a fortification was erected with coastal forts in Hasvik, Loppa Øy, Gammelvær, Ystenes, Isnestoften and Storekorsnes. They were positioned so that they could protect enemy ships from both sides of the shipping lane.
The convoys along the Finnmark coast supplied Murmansk with a total of 4 million tonnes of munitions.
Source: Th. Gamst. Finnmark under Hakekorset/Google trans

 

Tirpitz i Nord-Norge

Slagskipet utgjorde en trussel mot de allierte ishavskonvoiene til Sovjetunionen, og bandt opp ressurser for den britiske marinen. «Tirpitz» gikk svært sjelden til sjøs, men tilstedeværelsen var en trussel i seg selv, og nok til at det i september 1943, mens skipet lå i Kåfjorden i Alta, ble satt i gang en risikofylt operasjon med små miniubåter (operasjon Source). Sprenglegemer ble plassert under «Tirpitz», og man lyktes i å skade skipet slik at det måtte repareres og ikke lenger var sjødyktig. Seks av mannskapet på miniubåtene overga seg da ubåten måtte gå til overflaten.

«Tirpitz» og den tyske ishavsflåten hadde base i Kåfjorden ved Alta fra våren 1943. En radiosender i Porsa betjent av Rolf Storvik og Tryggve Duklæt rapporterte til London om skipsbevegelsene i fjorden. Etter den dristige operasjonen med dvergubåtene hadde skipet fått store skader. I slutten av september 1943 kom Torstein Raaby med radioutstyr til Alta, og etablerte etterretningsstasjonen med kodenavn «Ida» på Elvebakken i en veibrakke. Scharnhorst, som også hadde base i Kåfjorden, ble senket i Barentshavet 2. juledag 1943 og mannskapet på nær 2000 omkom. Ved nyttår 1943-1944 var Tirpitz ikke kampklar. 10. februar bombet sovjetiske fly Kåfjord og Isnestoften uten å forårsake særlig skade. I mars 1944 gikk Tirpitz for egen maskin. Den 3. april 1944 kl 6:30 ble Tirpitz angrepet av 38 Barracuda støttet av 150 jagerfly, og minst tre bomber traff skipet uten å slå hull i skroget men det var betydelige skader ombord. SIS-agentene Knut Moe og Anton Arild ble i september sluppet i fallskjerm ved Alta og rapporterte om Tirpitz til London. 15. september ble skipet bombet av britiske fly som opererte fra sovjetiske flyplasser. 15. oktober gikk Tirpitz for egen maskin 200 nautiske mil til Tromsø, og der ble Tirpitz 16. oktober slept til Håkøya ved Tromsø. Dette ble skipets siste sjøreise.

Kilde: Wikipedia

 

Tirpitz in northern Norway

The battleship posed a threat to the allied Arctic convoys of the Soviet Union, tying up resources for the British Navy. «Tirpitz» very rarely went to sea, but the presence was a threat in itself, and enough that in September 1943, while the ship was in Kåfjorden in Alta, a risky operation was started with small mini submarines (Operation Source). Explosives were placed under the «Tirpitz», and they succeeded in damaging the ship so that it had to be repaired and was no longer seaworthy. Six of the crew on the mini submarines surrendered when the submarine had to go to the surface.
«Tirpitz» and the German Arctic Fleet were based in Kåfjorden near Alta from the spring of 1943. A radio transmitter in Porsa operated by Rolf Storvik and Tryggve Duklæt reported to London about the ship movements in the fjord. After the daring operation with the dwarf boats, the ship had suffered major damage. At the end of September 1943, Torstein Raaby came to Alta with radio equipment, and established the intelligence station with the code name «Ida» on Elvebakken in a road barracks. Scharnhorst, which was also based in Kåfjorden, was sunk in the Barents Sea on Christmas Day 1943 and the crew of nearly 2,000 died. By New Year 1943-1944, Tirpitz was not ready for battle. On February 10, Soviet planes bombed Kåfjord and Isnestoften without causing much damage. In March 1944, Tirpitz went for his own machine. On April 3, 1944 at 6:30 a.m., Tirpitz was attacked by 38 Barracuda supported by 150 fighter jets, and at least three bombs hit the ship without hitting the hull but there was significant damage on board. In September, SIS agents Knut Moe and Anton Arild were parachuted off at Alta and reported on Tirpitz to London. On September 15, the ship was bombed by British planes operating from Soviet airports. On 15 October, Tirpitz traveled 200 nautical miles to Tromsø on his own machine, and on 16 October, Tirpitz was towed to Håkøya near Tromsø. This was the ship’s last voyage.
Source: Wikipedia/google trans