Hasvik – Sandvika

Sandvika Sandvika er et flott friluftsområde som ligger ved fylkesvei 102 mellom Breivikbotn og Breivik, ca. 25 km fra stedet Hasvik. Navnet har stedet fått på grunn av den storslagne sandstranden som er omlag 350 meter lang i bunnen. Sandvika is a great recreational area located at the county road 102 between Breivikbotn and Breivik, about 25 km from Hasvik. Name the place got because of the magnificent sandy beach is approximately 350 meters long at the bottom. Google trans.

Hasvik001-0058badestrand

Sandvika er et populært utfartssted hvor det er parkeringsplass, lekeplass for barn, opparbeidet grillplass, benker, innhegnet område hvor det er tillatt med camping, utedo og avfallsdunker. Her er det ypperlig å bade når temperaturen tillater det.

Det er utarbeidet egne adferdsregler for Sandvika friluftsområde – se under.

I dag er det ingen som bor her, men i tidligere tider var Sandvika et aktivt lite samfunn:
Fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet, var Sandvika et fiskevær med både handel og fiskekjøp. I den vesle butikken fikk man kjøpt de nødvendigste varene: kaffe, sukker, mel og skråtobakk. Det var fem familier som bodde i Sandvika.

Her var det også 12 rorbuer hvor fiskere fra hovedsaklig Lyngen og Skjervøy-distriktet bodde når de årvisst kom for å delta i fisket i Breivikfjorden. Fra februar til påske var det ca. 30 seilbåter i tillegg til båtene fra stedet, som rodde herfra i vintersesongen. Innehaveren av butikken kjøpte fisken, og den ble enten saltet eller hengt på fiskehjeller. Det var også leverdamperi på stedet.

Sandvikfolket drev med jordbruk ved siden av fisket. Ved folketellingen i 1875 hadde de 5 kyr, 3 kalver, 24 sauer og 1 gris. Senere anskaffet de seg også 1 hest.

Fra ca. 1910 begynte aktiviteten i Sandvika å dabbe av, og omkring 1916 var det helt slutt. Alle fremmede fiskere flyttet til Breivikbotn for å ro fiske. Der var det etablert fiskekjøp og havneforholdene var bedre enn i Sandvika.

Under 2. verdenskrig ble all bebyggelse i Sandvika brent av tyskerne, men begge familiene som bodde der før evakueringa, bygde husene opp igjen etter krigen.

Sandvika is a popular destination where there is parking, children’s playground, landscaped barbecue area, benches, enclosed area where it is allowed camping, outdoor toilet and waste bins. Here it is superb to swim when the weather permits.

Storebrand has established rules of behavior for Sandvika Recreation Area – see below.

Today there is no one living here, but in earlier times was Sandvika an active small community:
From the mid 1800s to early 1900s, was Sandvika a fishing village with both trade and fish purchases. In the little shop did you buy most necessary goods: coffee, sugar, flour and chewing tobacco. There were five families who lived in Sandvika.

There were also 12 fishing huts where fishermen from mainly Lyngen and Skjervøy district lived when the derby came to participate in the fishery in Breivik Fjord. From February to Easter there were about 30 sailboats as well as boats from the place, who rowed from here during the winter season. The shop owner bought the fish, and it was either salted or hung on racks. It was also leverdamperi on site.

Sandvik people practiced agriculture next fishery. At the census in 1875 had 5 cows, 3 calves, 24 sheep and 1 pig. Later acquired the also 1 horse.

From ca. 1910 activity in Sandvika languishes, and around 1916 it was completely over. All foreign fishermen moved to Breivikbotn to calm fishing. There was established fish purchases and port conditions were better than in Sandvika.

During WW2 all buildings in Sandvika burned by the Germans, but both families that lived there before the evacuation, built houses up again after the war.
Google trans.