Fjellstuene/Mountain lodges

Ifølge en av de norske kongesagaene, Morkinnskinna, etablerte kong Øystein fjellstuene og fjellstueoppsitteren som et statlig ansvar i år 1115. I dag er det kun tre statlige fjellstuer tilbake: Jotkajavri, Mollisjok og Ravnastua. Hyttene ligger på Finnmarksvidda og er siste rest av et 900 år gammelt statlig fjellstuesystem.
According to one of the Norwegian royal sagas, Morkinnskinna, King Øystein established the mountain lodges and the mountain lodge as a state responsibility in the year 1115. Today there are only three state mountain lodges left: Jotkajavri, Mollisjok and Ravnastua. The cabins are located on Finnmarksvidda and are the last remnant of a 900 year old state mountain lodge system.

Dagens fjellstuer i Finnmark/Today’s mountain lodges in Finnmark

Kong Øystein Magnusson (1088-1123)

Kong Øystein var norsk konge i 20 år og regjerte sammen med sin bror Sigurd. Mens Sigurd gjorde seg bemerket gjennom krigerske bedrifter i utlandet, og fikk utførlig omtale i kongesagaene, opptrådte Øystein i det stille som riksbygger. I tillegg til fjellstuer fikk kong Øystein bygd kirker i Kabelvåg i Nordland og Hjerkinn i Oppland. Han bygde også rorbuer i Kabelvåg til tilreisende fiskere.

I slaget på Stiklestad i år 1030, tok høvdingen Tore Hund livet av kong Olav Haraldsson. Da Olav ble hellig, startet det pilgrimsvandring til Nidarosdomen. I Norge var det ikke losji i fjellet den gang, slik som i Alpene, og enkelte pilgrimer frøs i hjel på sin ferd over Dovrefjell. Dette tok Kong Øystein konsekvensen av, og etablerte fjellstuer på Dovre. Fjellstuene ble et nødvendig skjul for vær og vind, og hindret folk fra å fryse i hjelp på sin ferd til Nidaros. Kong Øystein lønnet den som vasket gulvet, fyrte i peisen og lagde mat på fjellstuene. Han etablerte dermed fjellstuene og fjellstueoppsitteren som et statlig system allerede i år 1115. Frem til år 1400 ble det etablert fjellstuer over store deler av landet, med de nordligste plassert i Salten og Skibotn.

King Øystein Magnusson (1088-1123)

King Øystein was Norwegian king for 20 years and ruled with his brother Sigurd. While Sigurd made his mark through warlike companies abroad and received elaborate mention in the royal sagas, Øystein appeared quietly as a national builder. In addition to mountain lodges, King Øystein built churches in Kabelvåg in Nordland and Hjerkinn in Oppland. He also built rorbues in Kabelvåg for visiting fishermen.

At the battle of Stiklestad in the year 1030, the chief Tore Hund took the life of King Olav Haraldsson. When Olav became holy, pilgrimage to Nidaros Cathedral began. In Norway there was no lodging in the mountains at that time, as in the Alps, and some pilgrims froze to death on their journey across Dovrefjell. This took King Øystein the consequence of, and established mountain lodges at Dovre. The lodges became a necessary shelter from the weather and prevented people from freezing in aid on their journey to Nidaros. King Øystein paid the one who washed the floor, fired in the fireplace and cooked in the mountain huts. He thus established the lodges and the lodge as a state system as early as 1115. Until 1400, lodges were established over large parts of the country, with the northernmost located in Salten and Skibotn.

 

Utviklingen av fjellstuene

Hensikten med fjellstuene var å ivareta sikkerhet og velferd for pilgrimer, statens embetsmenn, og vandrere generelt. Fjellstuene ligger der den dag i dag; Drivstua, Kongsvold, Hjerkinn og Fokkstua. På 1400 tallet kom Nystova og Maristova på fjellovergangen til Sogn. Lenger sør finner vi Haukeliseter og nordover har vi fjellstuer i Grotli, Meråker, Lierne, på Helgeland og i Skibotn.

Da veiene kom ble det mulig for oppsitteren å gjøre forretning på fjellstuene, og staten begynte å selge fjellstuer. Den første hytten ble solgt i 1850, og det var Maristova på Filefjell. På den tiden ble fjellstuene i Finnmark bygget. Suolovuobme fjellstue ble etablert i 1843 som den første i Finnmark. Det ble bevilget 400 speciedaler av brennevinskassens fond samtidig som oppsitterne skulle få 40 spesidaler hver årlig.

Suossjavri Lodge

Behovet for fjellstuer hadde på den tida vært aktuelt en stund i Finnmark.

Fjellposten gikk fra Hammerfest til Haparanda fra år 1799 og hadde behov for overnattingssteder, spesielt om vinteren. Presten Keilhau besøkte Finnmark i 1828. Han dro sammen med fjellposten fra Alta til Karasjok i mars. De overnattet ute en natt, og på Mollisjok den neste natten. Der fantes det en enkel tømmerstue den gang. Liknende ødestuer fantes flere steder i fylket, for eksempel ved Assebakte og Jergul. De var imidlertid ikke betjente, og kunne ikke kalles fjellstuer slik de som var etablert sør i landet.

The development of the lodges

The purpose of the lodges was to safeguard the safety and welfare of pilgrims, government officials, and walkers in general. The lodges are still there today; Drivstua, Kongsvold, Hjerkinn and Fokkstua. In the 1400s, Nystova and Maristova arrived on the mountain crossing to Sogn. Further south we find Haukeliseter and to the north we have mountain lodges in Grotli, Meråker, Lierne, Helgeland and Skibotn.

When the roads came, it became possible for the builder to do business in the mountain lodges, and the state began selling mountain lodges. The first cabin was sold in 1850, and it was Maristova on Filefjell. At that time, the mountain lodges in Finnmark were built. Suolovuobme Mountain Lodge was established in 1843 as the first in Finnmark. 400 specie dollars were allocated from the liquor fund’s fund while the recipients were to receive 40 specials every year.

Jotkajavri Fjellstue

At that time, the need for mountain lodges had been relevant in Finnmark.

The mountain post went from Hammerfest to Haparanda from the year 1799 and was in need of accommodations, especially in winter. The priest Keilhau visited Finnmark in 1828. He went with the mountain post from Alta to Karasjok in March. They stayed overnight one night, and at Mollisjok the next night. There was a simple log cabin at that time. Similar wastelands were found in several places in the county, for example at Assebakte and Jergul. However, they were not servants and could not be called mountain lodges like those established in the south of the country.

Friluftsliv og fjellstuer

I St. meld. nr. 10 1932 og i Veiledning for Finnmarksturister i DNT`s årbok for 1938 gis opplysninger om fjellstuer under Fjellstuevesenet og om private fjellstuer. Før 2. verdenskrig eide staten nær 40 fjellstuer, de fleste i Finnmark. I Finnmark var det i tillegg 8 private fjellstuer, 16 telegrafstuer og to turistforeningshytter. Til sammen omtrent 66 overnattingshytter for allmennheten. Dette er et langt større antall enn dagens tilbud av turlagshytter og fjellstuer!

Eksempelvis var Aiddejavre fjellstue bebodd og hadde 2 rom og 4 senger, og Biggeluobbal var bebodd med 2 soverom 8 senger. Gargia fjellstue hadde ifølge oversikten i DNTs årbok telefon i hytten. Det var to betjente turisthytter i Finnmark på denne tiden: Repparfjord turiststasjon eid av Hammerfest og Omegn turistforening, og Svanvik turiststasjon eid av Sør-Varanger Turistforening.

Etter tyskernes nedbrenning i Finnmark i 1944 sto få fjellstuer tilbake. Gjenreisningen tok til, og i 1958 gir St. meld. nr. 10 1958 opplysninger om 33 fjellstuer og flere gjestgiverier tilhørende staten.
Veibyggingen i Finnmark skjøt fart på 1960 tallet, og resulterte i at mange fjellstuer ble overflødige og dermed lagt ut for salg. Noen av fjellstuene drives i dag videre som private fjellstuer, for eksempel Levajok, Jergul og Gargia, samtlige plassert i Finnmark.
Nord i landet var sikkerhet for reindrifta et mål med fjellstuene. Fjellstuene hadde alle en «folkestue». Det var reindriftas stue. Der kunne reingjeterne komme i seg i le, tørke sennegras og tilberede mat. Etter hvert som snøscooteren ble tatt i bruk utover på 1970 og 80-tallet avtok reindriftas behov for fjellstuene og folkestua gikk over til å bli «allemannseie».
I dag er allmennheten de viktigste brukerne av de tre statlige fjellstuene Jotkajavri, Ravnastua og Mollisjok som er igjen i Finnmark.

Outdoor activities and mountain lodges

Jergul Astu

In St. meld. No. 10 1932 and in the Guide for Finnmark Tourists in the DNT’s yearbook for 1938, information is given on mountain lodges under the Fjellstuevesenet and on private mountain lodges. Before World War II, the state owned close to 40 mountain lodges, most of them in Finnmark. In Finnmark there were also 8 private mountain lodges, 16 telegraph lodges and two tourist association cabins. A total of about 66 overnight cabins for the general public. This is a far greater number than today’s offer of hiking huts and mountain lodges!

For example, Aiddejavre mountain lodge was inhabited and had 2 rooms and 4 beds, and Biggeluobbal was inhabited with 2 bedrooms 8 beds. According to the overview in DNT’s yearbook, Gargia mountain lodge had a telephone in the cabin. There were two serviced tourist cabins in Finnmark at this time: Repparfjord Tourist Station owned by Hammerfest and Omegn Tourist Association, and Svanvik Tourist Station owned by Sør-Varanger Tourist Association.

After the Germans’ burn in Finnmark in 1944, few mountain lodges remained. The recovery began, and in 1958 St. reports. No. 10 1958 information on 33 mountain lodges and several guest houses belonging to the state.

Road construction in Finnmark accelerated in the 1960s, resulting in many mountain huts being redundant and thus put up for sale. Some of the mountain lodges are currently operated as private mountain lodges, for example Levajok, Jergul and Gargia, all located in Finnmark.

North of the country, safety for reindeer herding was a goal with the mountain lodges. The lodges all had a «common room». It was the reindeer herding room. There, the reindeer herds could fall asleep, dry mustard grass and prepare food. As the snowmobile was put into use throughout the 1970s and the 1980s, reindeer husbandry’s needs for the mountain lodges diminished and the parlor went on to become «public domain».

Today, the general public is the most important users of the three state lodges Jotkajavri, Ravnastua and Mollisjok, which are still in Finnmark.

Frister det med en tur til fjellstuene i Finnmark?

Fjellstuenes beliggenhet og rutene mellom dem danner infrastruktur for styring av ferdsel i indre Finnmark mellom Alta, Suossjavri og Karasjok. Uten fjellstuene ville ferdsel og bruk av disse utmarksstrekningene trolig vært betydelig redusert. Betydningen av fjellstuene for friluftslivet i Finnmark, særlig med utgangspunkt Alta, har vært og er fortsatt stor. Mange finnmarkinger og tilreisende går på ski fra Alta til Karasjok. DNT hadde i mange år vinter- og sommerturer over vidda.

I de siste årene ser vi at fjellstuene er noe mindre brukt i fellesferien. Kanskje er det myggen som skal ha skylda for at fjellstuene ikke blir besøkt i myggsesongen? Besøket i fjellstuene har imidlertid tatt seg opp utover høstene. På Jotkajavri fjellstue er besøket økende i forbindelse med rypejakta, og i desember som mørketids- eller romjulstur.

Is it tempting to go to Finnmark mountain lodges?

The lodges’ location and the routes between them provide infrastructure for managing traffic in inner Finnmark between Alta, Suossjavri and Karasjok. Without the lodges, the traffic and use of these outlying stretches would probably have been significantly reduced. The importance of the mountain lodges for the outdoor life in Finnmark, especially based on Alta, has been and still is great. Many Finnmark and visitors ski from Alta to Karasjok. DNT for many years had winter and summer trips across the valley.

In recent years, we see that the lodges are somewhat less used during the joint holidays. Maybe the mosquitoes are to blame for the mountain lodges not being visited during the mosquito season? However, the visit to the mountain lodges has picked up throughout the fall. At the Jotkajavri mountain lodge, the visit is increasing in connection with the grouse hunt, and in December as a dark-time or space Christmas tour.

KILDE: /www.utemagasinet.no/magasin/ Rune Waaler

 

Dagens fjellstuer i Finnmark/Today’s mountain lodges in Finnmark

 

Articles

Find More  

Levajok Fjellstue/lodge

Levajok Fjellstue er en fjellstue som ligger ved elva Tana ved Levajok i Tana kommune. Tidligere var dette en av Statens fjellstuer som ga losji til reisende i Tanadalen. I 1951 kjøpte Ivar Hauge fjellstuen fra staten og utviklet den til et turistmål for jakt- og fiskeinteresserte. Fjellstuen er betjent med kafé, og har 14 hytter til utleie. Levajok Fjellstue er et av sjekkpunktene til Finnmarksløpet. Kilde: Wikipedia         …

Continue reading  

Mollisjok fjellstue/lodge

Mollisjok Fjellstue ligger langt utenfor allfarveg, midt på Finnmarksvidda Fjellstua ligger idyllisk til ved elva Jiesjohka, som har sitt utspring fra Finnmarks største innsjø Jiesjavri, 10 km nord for fjellstua. Jiesjohka er første del av Tanavassdraget, Norges 3.lengste elv. Det er vide vidder og panoramautsikt fra fjellstua. Nordover mot Porsanger reiser fjellmassivet Gaissene seg 1100 m.o.h., Mollisjok ligger på ca …

Continue reading  

Jergul Astu’s Bidos – delikatesse/delicacy

 Samisk delikatesse som serveres sammen med joikeopptreden på Jergul Astu /fjellstue i Karasjok. Må bestilles på: mail jergulas@online.no eller telefon +47 78 46 91 00    Sami delicacy served with yoik performance at Jergul Astu / mountain lodge in Karasjok. Must be booked in advance at mail jergulas@online.no or phone +47 78 46 91 00    

Continue reading  

Gargia Fjellstue/Lodge

  Gargia fjellstue er en fjellstue som ligger i bygda Gargia i Alta kommune i Finnmark. Den ble oppført rundt 1850 som en av Statens fjellstuer, og ga losji til reisende over Beskades. Under andre verdenskrig ble fjellstua brent av tyskerne, men den ble gjenoppbygd i 1947 med det som i dag er hovedbygninga på gården. Fjellstua består i 2019 av 5 bygninger, med restaurant og 12 rom til …

Continue reading  

Suolovuopmi Fjellstue/Lodge

 Suolovuopmi fjellstue ble etablert i 1843 og var den første som ble etablert i Finnmark. Etterspørselen etter overnattingssted i indre Finnmark kom da post og fogd skulle ut å reise. Fjellposten, som begynte i 1799 gikk fra Hammerfest til Haparanda om vinteren. Suolovuopmi Fjellstue ble brent under krigen i 1944 og ble så gjenoppbygd etter krigen – og er fortsatt …

Continue reading  

Jotkajavri Fjellstue/Lodge

Jotkajavre fjellstue ligger på Finnmarksvidda langs ferdselsåren mellom Karasjok og Alta. I likhet med de andre statlige fjellstuene er Jotkajavre del av en nødvendig infrastruktur i områder med store avstander, lite befolkning og dårlige eller manglende veier. I 1932 hadde Fjellstuevesenet fortsatt 39 stuer, de fleste i Finnmark. Gjestestua på Jotkajavre, bygget 1920, er en av de få som overlevde …

Continue reading  

Jergul Astu, Fjellstue/lodge

  Jergul Astu er møteplass for reisende og konferansefolk på Finnmarksvidda hele året. Et koselig og populært sted til selskaper og jubiléer, konferanser eller bare ei avslappende langhelg. Jergul Astu ligger midt i nordlysets rike. Jergul, der vinteren setter sitt preg på naturen i mange av årets årstider. Midnattssol om sommeren i elvebåt er også en unik opplevelse. Navnet “Astu” …

Continue reading  

Kárášjohka/Karasjok – Suosjavrre kirke (Church)

  Suosjavrre kirke er en langkirke fra 1968 i Karasjok kommune, Finnmark fylke. Byggverket er i tømmer og har 75 plasser. Kapellet ble reist i samarbeid mellom Norges Samemisjon og Karasjok og Kautokeino kommuner. Adkomst til stedet er via Rv92.     Suosjavrre church is a church from 1968 in Karasjok Municipality, Finnmark county. The edifice is in timber and …

Continue reading