Nordkyn – Lebesby – Folldalbruket i Kjøllefjord/

Foldalbruket er et nedlagt fiskebruk med tradisjoner tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Her har det vært fiskemottak med tørrfisk- og saltfiskproduksjon. Trandamperi og utleierorbuer for tilreisende fiskere. Fram til 1959 hadde Foldalbruket også ekspedisjons kai med hurtigruteanløp. I dag eies bruket av Kjøllefjord kystlag og er under kontinuerlig restaurering. Det er et spennende museum med nostalgi fra 1950 tallet. Rommene der arbeiderne på bruket bodde leies ut hvis du kommer på besøk.

Folldalbruket

Folldalbruket is a disused fish factory with traditions dating back to early
1900s. Here there have been fish landing with stockfish and saltfish production. Cod-liver oil and utleierorbuer for visiting fishermen. Until 1959 had Foldalbruket also expeditionary docked with coastal port of call. Today owned consumption of Kjøllefjord Coastal Association and are under continuous restoration. There is an interesting museum with nostalgia from the 1950s. The rooms where the workers lived on the farm is rented out if you come to visit.

 

 

nordkyn-kjollefjord-0111

Lebesby001-037foldalbruket

Lebesby001-038foldalbruket

Lebesby001-053foldalbruket

Lebesby001-056foldalbruket

Lebesby001-057foldalbruket

Lebesby001-061foldalbruket

Lebesby001-062foldalbruket

Lebesby001-064foldalbruket

Sunnmøringen Nils Andreas Foldal ankom Kjøllefjord i 1917. Der fikk han arbeid ved Aarsæthers trandamperi. Fra Brødr. Aarsæther, som var Foldals nære venner, lærte han såvel tranproduksjon som tørrfiskproduksjon, og like før første verdenskrig ble han bestyrer ved Aarsætherbruket.

Nils Foldal likte seg i Kjøllefjord, og hadde vel neppe vært møring om han ikke snart ønsket seg sitt eget. Som en følge av dette så Foldalbruket dagens lys, for første gang, i 1917. Foldal plasserte sitt nye fiskebruk her i Kjøllefjord fordi her, i tiden før, under og etter første verdenskrig, var et slikt fantastisk fiske rundt Nordkyn og på Laksefjorden.
Hvor godt fisket var bekreftes vel når vi vet at det på denne tiden fantes seksten til atten fiskebruk i Kjøllefjord.
Selv om Foldal startet beskjedent med et lite trandamperi og litt tørrfisk gikk det ikke lang tid før han utvidet damperiet, og fikk inn blant annet steamkjele og tre store steamkar for leveren. Det ble etterhvert nødvendig med et nytt pakkhus, med salteri i første etasje og tørrfisklager i andre, samt på loftet. Selv bodde Foldal på et par enkle rom i dette pakkhuset. Hjellbruket ble også kraftig utbygget i denne perioden.
Eventyrlig fiske og hurtigruteskip
Tiden før, under og etter første verdenskrig en tid med ekstremt godt fiske rundt Nordkyn og på Laksefjorden. I sesongene kom det båter fra hele Finnmark, Troms og til dels også fra Nordland. Ved Foldalbruket var det helårsdrift, og det ble blant annet kjøpt fisk både til salting og tørking, samt lever til tranproduksjon. Når det allikevel skjedde at det var lite fisk å få i nærområdet ble det kjøpt fisk i Øst-Finnmark og ført til bruket i Kjøllefjord. Det skjedde også at Foldal mottok fangster fra en engelsk tråler, «Embassy» av Grimsby.
Den største og fineste fisken ble flekket og saltet og sendt til møre-kysten hvor den ble tørket til klippfisk. Den øvrige torsken ble sperret og tørket. Deretter gikk den fineste tørrfisken til Italia, den mindre fine til Afrika. Leveren ble det kokt tran på. Foldal kunne koke opptil ti hektoliter tran om gangen, selv om så store kokinger var sjeldne. På høsten var det ofte godt seifiske. Denne fisken ble sendt til markedene i inn- og utland som råskjæringer. Foldal ansatte oftest folk på time- eller dagsbasis, men i sesongene kunne 70-80 mennesker jobbe på døgnskift.
Nils Foldal ble ekspeditør for Vesteraalens Dampskibsselskap i 1926, og bygget i denne sammenheng ut kaia ved bruket slik at båtene kunne legge til. Tidlig på høsten 1927 gikk den første hurtigruta til kai i Kjøllefjord. Foldal ble etterhvert også ekspeditør for Ofoten og for Nordenlandske Dampskibsselskap. Han var en populær mann i ledelsen i disse selskapene fordi han, ifølge nevø Lars Foldal var så god å skaffe last.
– Ved en anledning sendte han 400 kasser sei med hurtigruta. Da lå skipet tungt i vannet på tur fra kai, forteller Foldal.

I de 19 årene Nils Foldal drev eget firma i Kjøllefjord fikk han utrettet mye, også utenfor bygda. Lofoten var et av stedene han drev stort. Både Svolvær, Henningsvær og Balstad var blant de stedene Foldal drev sin virksomhet i. Han eksporterte også mengder av sine produkter både til Newcastle og Frankrike i tillegg til Italia og Afrika.
Nils Foldal flyttet til Ålesund i 1933. Han hadde fått jobb som ekspeditør for Vesteraalske dampskibsselskap i Ålesund. Hans nevø Lars Rebbestad overtok som bestyrer i Kjøllefjord. Han var en av de største fiskeoppkjøpere i Kjøllefjord frem mot andre verdenskrig. Det var stor aktivitet på Foldalbruket frem mot krigsutbruddet. Hurtigrutetrafikken stanset høsten 1941, men erstatningsbåter gikk for de forskjellige selskapene ennå en tid. Høsten 1944, 4.-6. november brente og sprengte tyske marinesoldater hus og kaier i Kjøllefjord.
Gjenreisning og ny drift
Lars Foldal kom til Kjøllefjord en sommernatt i midten av juni 1945. Han kom i en båt som han hadde leid sammen med et firma som ville se til sine eiendommer i Båtsfjord. På tross av forbudet mot dette hadde han med to Kjøllefjord-menn, en av Konrad Pedersens sønner, Peder samt Svein Svendsen. Disse ville til Kjøllefjord for å berge henholdsvis en strikkemaskin og en båt. Strikkemaskinene tilhørte søsteren til Peder som var delvis invalid. Denne strikkemaskinen var derfor meget viktig å få berget slik at hun kunne beholde levebrødet.
– Det vitner om søskenkjærlighet. Det rørte meg den gangen og det
rører meg nå. Samholdet i folket da kan ikke sammenlignes med i dag.
Det er for mye egoisme, mener Foldal.
Når det gjelder båten til Svein Svendsen, så hadde han senket den i Galgenesbukta for at den skulle overleve tyskernes herjinger. Det var derfor viktig å få hevet denne igjen snarest. Det var lite igjen av Kjøllefjord, men allikevel hadde åtte-ni stykker allerede kommet seg oppover og var begynt opprydningen etter krigens ødeleggelser.
Lars Foldal hadde oppdrag fra Nils Foldal og Lars Rebbestad å undersøke ødeleggelsene på Foldals eiendom og foreslå provisoriske utbedringer. Han gikk grundig til verks, blant annet tegnet han, på millimeterpapir, inn hver eneste kaistolpe ved Foldalbruket, og hvor langt ned de var brent. Dette og andre notater fikk han senere vite hadde vært til stor hjelp da man senere satt nede i Ålesund å planla gjenoppbyggingen.
Nils Foldal gjorde avtaler med folk her oppe om innsamling av russisk drivtømmer. Dette kjøpte han og brukte som byggmaterial da det «nye» Foldalbruket ble satt opp i 1946-47. Tømmeret til byggingen ble saget og hugget til ved et provisorisk sagbruk som Foldal satte opp på stedet. Dette var årsaken til at bryggen kunne få de dimensjoner den fikk.
Nils Foldal planla å bygge ei stor brygge, i fem etasjer, der de to nederste skulle bygges i betong. Det ble allikevel bare en etasje i betong og resten i tre. Den enorme brygga kolliderte kraftig med bygningslovens bestemmelser angående høyden. Byggearbeidet ble stanset, og Nils Foldal måtte til Oslo for å snakke med konsultativ statsråd for gjenreisninga i Finnmark og Nord-Troms, Peder Holt fra Vardø. Han hadde også samtaler med fiskeriminister Reidar Carlsen. Selv om man der viste forståelse med Foldals ønsker ble det sannsynligvis ikke gitt noen skriftlig tillatelse derfra. Resultatet ble uansett at byggearbeidet fortsatte etter planen.

Etter at bruket i Kjøllefjord var gjenreist drev Nils Foldal fortsatt i Lofoten med oppkjøp av tørrfisk som han pakket og eksporterte.

Etter noen år ble hans forbindelse innen tørrfiskeksporten til Nigeria, det Londonbaserte firmaet U.A.C tvunget til å forlate det Afrikanske landet. Dermed ble det uråd for Foldal å fortsette med eksporten dit. Foldal fikk ikke omsatt store partier tørrfisk som han satt med. Firmaet havnet da etterhvert i skifteretten. Han klarte allikevel å få til et AS med interesser også utenfor familien. Blant annet kom Ålesundsfirmaet Elling Aarseth inn som aksjonær omkring 1959. Dette AS overtok blant annet eiendommen i Kjøllefjord der man fortsatte med fiskekjøp, samt større innkjøp av tørrfisk til eksport.
En langvarig krise i tørrfisknæringen førte til at Foldalbruket, sammen med mange andre måtte innstille drifta.
Siste hurtigruta som la til ved foldalkaia var hurtigruteskipet Vesterålen, den 31 oktober 1959. Dette markerte slutten på 32 år som skipsekspedisjon ved Foldalbruket.
Rundt 1980 ble det siste gang kjøpt fisk ved Foldalbruket, og i 1987 gikk 400 bunter eller ca 1800 kilo tørrfisk, som hadde ligget på lager ved Foldalbruket siden i 1984, avgårde til Afrika. Dette var den siste tørrfiskhandelen ved Foldalbruket i Kjøllefjord
________________________________________