Hasvik – Krigshistorie/ War history

Festningsverket på Håen Publisert 03. mai 2005 av Webmaster | Oppdatert 04. september 2009 Under 2. verdenskrig ble det bygget et tysk festningsverk på fjellet Håen like ved Hasvik. Festningsverket ligger nå i ruiner, men man kan likevel få inntrykk av den store tyske aktiviten som var her under krigen. Festningsverket på Håen. The fortification on Håen Published 03 May 2005 by Webmaster | Updated 04 September 2009. During WW2 it was built a German fortifications on the mountain Håen next Hasvik. The fortification is now in ruins, but one can still get an impression of the great German activity that was here during the war. The fortification on Håen. Google trans.

Hasvik001-0014 kopi

Hasvik001-0015forsvar

Tyskerne kom først til Hasvik i 1941; da med en liten fortropp. De rekvirerte rom i private hus til offiserene. Skolen, bedehuset og ungdomshuset ble også tatt i besittelse. I 1942 kom hovedstyrken på ca. 150 mann. Tyskerne startet arbeidet med å bygge et festningsverk på fjellet «Håen» i tettstedet Hasvik. Det ble anlagt et nettverk av bunkere, kanonstillinger og skyttergraver. En del av sivilbefolkningen ble utkommandert til å bygge vei opp til «Håen». Det kom også russefanger som måtte delta i anleggsvirksomheten. Fangene ble først installert i ungdomshuset, men seinere ble leiren flyttet opp på «Håen».
Det tyske anlegget på «Håen» ble oppstilt i Stuttgard i mars 1942. Dette anlegget skulle egentlig til Gammelvær i Loppa, men stillingen der var ikke rekognosert da anlegget kom til Norge. Batteriet ble derfor satt i den allerede påbegynte stillingen på Hasvik i april 1942. Festningsverket var strategisk viktig, fordi tyskerne måtte ha kontroll over innseilingene til Stjernsund, Rognsund og Sørøysundet, og dermed ha full oversikt over trafikk mot Hammerfest og Alta. Dette fordi tyskerne hadde etablert en stor flåtebase i Altafjorden hvor blant annet slagskipene «Tirpitz» og «Shornhorst» hadde tilhold. Nærforsvaret var godt utbygd med en rekke stillinger og sperringer. Tilsammen var det lagt ut 700 miner. I forbindelse med utbyggingen var det som tidligere nevnt anlagt en fangeleir for russiske krigsfanger. Det var også opprettet en signalstasjon for kontroll av skipstrafikken, samt en luftvaktpost. Tyskerne hadde store trivselsproblemer fordi de tyske batteriene var konstant underbemannet, tjenesten var svært rutinepreget med få hendelser og det harde klimaet og mørketida slet på soldatenes psykiske helse. Historien om den unge tyske soldaten Konrad Setznagel kan stå som et eksempel på dette:
Til minne om Konrad Setznagel.

Konrad Setznagel
Konrad Setznagel var sin unge alder (18 – 20 år) til tross, kommandert på batteriet på «Håen». Han trivdes ikke på Hasvik og hadde hjemlengsel. Det gikk hardt inn på han da kjæresten hjemme i Tyskland gjorde det slutt. Så fikk han brev om at foreldrene og broren ble drept da allierte fly bombet hjemplassen hans i Tyskland. Dette triste budskapet fikk begret til å flyte over, og han tok sitt eget liv ved å hoppe utfor en bratt fjellskrent på «Håen». Han ble funnet i «Breilia», og det var Håkon Holst-Olsen som fikk det strabasiøse oppdraget med å hente han opp. Det ble i ettertid funnet et brev han hadde skrevet til sin søster hvor han sier at han ikke hadde mer å leve for. Denne hendelsen fant sted på sensommeren eller høsten 1942 eller 1943. Soldatkameratene hans reiste en liten minnestein ute på kanten mot flåget der han hoppet utfor, og denne steinene står der den dag i dag. Det er en liten firkantet betongkloss på ca. 15x15x15 cm – den har ingen innskripsjon – bare et kors på toppen (se over).
Anlegget på «Håen» ble sprengt og batteriet flyttet til Mjelde på Andøya høsten 1944. Hvis du avlegger «Håen» et besøk i dag kan du likevel danne deg et bilde av den enorme tyske aktiviteten som fant sted her på slutten av 2. verdenskrig.
Kilde: Hasvik kommunes websider

The Germans came first to Hasvik in 1941; then with a small vanguard. They requisitioned rooms in private houses for the officers. School, chapel and youth center were also taken possession. In 1942 came the main force of about 150 men. The Germans started the work to build a fortification on the mountain «Håen» in the town of Hasvik. It was built a network of bunkers, gun emplacements and trenches. Some of the civilians were utkommandert to build our way up to «Håen». It also came the Russian prisoners who had to participate in the construction business. Prisoners were first installed in the youth center, but later the camp was moved up on «Håen».
The German plant at «Håen» was assembled in Stuttgard in March 1942. This facility was supposed to Gammelvær in Loppa, but the position there was not doing som reconnaissance when the plant came to Norway. The battery was put in the already commenced the position of Hasvik in April 1942. The fortification was strategically important, because the Germans had to have control over shipping lanes to Stjernsund, Roe Sund and Sørøysundet, and thus have a complete overview of traffic towards Hammerfest and Alta. This is because the Germans had established a large naval base in the Altafjord where among other battleships «Tirpitz» and «Shornhorst» were located. Nærforsvaret was well laid out with a variety of positions and roadblocks. Altogether it was laid out 700 mines. In connection with the development was the previously mentioned built a camp for Russian prisoners of war. It was also created a signal station for control of shipping, as well as an air sentry. The Germans had great satisfaction problems because the German batteries were constantly understaffed, the service was very routine with few incidents and the harsh climate and the polar night wore on soldiers’ mental health. The story of the young German soldier Konrad Setznagel can stand as an example of this:
In memory of Konrad Setznagel.

Konrad Setznagel
Konrad Setznagel was his young age (18-20 years) notwithstanding, commanded the battery of «Håen». He thrived not on Hasvik and was homesick. It went hard into his then girlfriend back home in Germany broke up. Then he got a letter saying that her parents and brother were killed when allied planes bombed his local community in Germany. This sad message got Limit to flow over, and he took his own life by jumping off a steep cliff on «Håen». He was found in «Breilia» and it was Håkon Holst-Olsen who received the arduous mission of bringing him up. It was later found a letter he had written to his sister in which he says that he had nothing more to live for. This event took place in late summer or fall of 1942 or 1943. Soldiers comrades his erected a small memorial stone out on the edge against flåget where he jumped off, and this stones stands there to this day. There is a small square concrete block of approximately 15x15x15 cm – it has no inscription – only a cross on top (see above).
The plant at «Håen» was blown up and the battery moved to Mjelde on Andøya autumn 1944. If you offshoot «Håen» a visit today can still form a picture of the huge German activity that took place here at the end of WW2.
Source: Hasvik municipality websites
Google trans