Kvænangen

KVÆNANGEN

Forsvaret av Kvænangen ble taktisk sett i sammenheng med forsvaret av
Alta-området. Inntil september 1942 hadde teiggrensen mellom divisjonene i Troms og Finnmark fulgt fylkesgrensen.
Teiggrensen ble nå flyttet slik at den kom til å gå over Haukøya –
Kvænangsfjellet. Kvænangen kom dermed inn under 230.
Inf. Div.ansvarsområde.
Hensikten med forsvaret av Kvænangen var å hindre fienden i å
trenge inn i fjorden, hindre landsetting og sperring av riksveien, samt
hindre fiendtlig framrykning over Alteidet mot Alta.
Kystartilleriforsvaret var etablert i to linjer. I ytre linje inngikk to batterier som var anlagt på Skjervøy, i indre linje 3 batterier (senere 2) på henholdsvis Rakkenes, Nordstraumen og Storeng. Hovedoppgaven for
batteriene i indre linje var først og fremst sperring av indre del av fjorden samt delta i bekjempelsen av landsatte styrker.

ALTEIDET
I område Alteidet ble det bygd ut et støttepunkt for kompani med en
framskutt tropp i området Labukt.
Oppgaven var å hindre fiendtlig landgang i området og framrykning
mot Langfjorden. I sperringene i området Alteidet inngikk 871 personellminer og i sperrestillingen i Labukt 221 personell- og 490 stridsvogner miner.

 

HKB 36/971 STORENG
Batteriet som ble anlagt på Storeng, hadde til oppgave å sperre innseilingen til og hindre landgang i området Alteidet – Burfjord.
I batteristøttepunktet inngikk
4 stk 15,5 cm kanoner (fr. haubits) i feltm.stillinger. Skuddvidde ca. 12000 m.
2 stk 7 ,5 cm feltkanoner
2 stk 3,7 cm panservernkanoner
2 stk 5,0 cm panservernkanoner
5 stk mg/mitr
1 stk flammekaster
Styrken batteriet var ca. 100 mann.
I forbindelse med sperringene, spesielt i Storengbukta, var det utlagt 1183 personell- og 288 stridsv.miner.
Batteriet (36/971) tilhørte Hærens kystartilleri.

 

HKB 37/971 NORDSTRAUMEN
Støttepunktet som ble utbygd i Nordstraumen, omfattet et kystbatteri og
et infanterikompani. Oppgaven var å hindre landsetting i området Straumen – Badderfjorden, samt sikre fergeforbindelsen over Straumen.
I batteriet inngikk
4 stk 15,5 cm kanoner (fr. haubits) i feltm. still. Skuddvidde ca. 12000 m
2 stk 2,0 cm luftvernkanoner
5 stk mg/mitr
2 stk flammestere
lyskaster
Støttepunktet var godt utbygd med stillinger og sperringer.
I området var det tilsammen utlagt 2203 miner, hvorav 1366 personell
og 837 stridsv. miner.Den samlede styrke her var ca. 200 mann, hvorav ca. 80 mann i
batteriet. Infanteristyrken ble sannsynligvis flyttet til Øksfjord i 1943.
Batteriet (37/971) tilhørte hærens kystartelleri og ble anlagt i 1941.
Anlegget ble sprengt og batteriet flyttet til Ersfjord ved årsskiftet 1944/45.

 

HKB 38/971 RAKKENES
Som et ledd i sperringen av indre del av Kvænangen ble det anlagt et
batteri på Rakkenes.
I batteristøttepunktet inngikk
4 stk 15,5 cm kanoner (fr. haubits) i feltm. still. Skuddvidde ca. 12000 m.
2 stk 2,0 cm luftvernkanoner
5 stk mg/mitr
2 stk flammekastere
Lyskaster
Styrken på batteriet var på ca. 80 mann.
Batteriet (38/971) tilhørte Hærens kystartilleri.
Det ble anlagt i 1941,men nedlagt i september 1943.
Planer gikk ut på å flytte batteriet til nordspissen av Vorterøy for
sperring av Kågsund.
For å holde veiforbindelsen over Kvænangsfjellet åpen vinterstid ble
det også her bygd en flere kilometer lang snøtunnel.
Som arbeidsmannskaper ble for en stor del nyttet fanger. I den forbindelse var det her opprettet en fangeleir.

Bilde fra Kviteberget:

 

 

 

 

 

 

Kilde: Finnmark Under Hakekorset. Th Gamst/ Erik Hårberg/ Jan Egil Fjørtoft

 

Kvænangen lå under Altagruppa