Måsøy – Lokalhistorie/ Local history, Spenselfjellet (Mountain)

Barbro og Spencel - kjærlighet med komplikasjoner Spencelfjellet. Lokalhistorie fra Hjelmsøy, - Måsøy De så seg nødt til å skaffe seg en båt slik at de kunne komme seg bort.. 2012-01-27 Bernt Jacobsen Barbro and Spencel - love with complications Spencelfjellet. Local history from Hjelmsøya - Måsøy They felt obliged to acquire a boat so they could get away .. 2012-01-27 Bernt Jacobsen

SPENSELFJELLET

På Hjelmsøy finnes det et fjell som bærer navnet Spenselfjellet. En mann ved navn Spensel falt nemlig ned fra fjellet for lenge siden og omkom, derav navnet.
Vitner forteller at denne historien virkelig er sann.
En pike ved navn Barbro tjenestegjorde hos presten som bodde på Måsøy. Hun var forlova med Spensel. Hvorfra herr Spensel kom fra visste ingen med sikkerhet, men han skulle visstnok være av fornem slekt, fortalte ryktene. En dag kom det presten for øre at Barbro var gravid. Jenta blei innkalt til presten. Her måtte hun forklare sine gjerninger. Det hele endte imidlertid med at presten jaga Barbro ut av huset sitt. Ikke nok med det; jenta måtte også forlate Måsøy. Heretter fikk hun ikke sette sine føtter på prestens hellige embetsgrunn. Barbro visste ikke ut eller inn. Hun gikk til sin venn og fortalte ham om sin triste skjebne. Gjennom samtalen kom de fram til at de ikke hadde noen annen utvei enn å forlate Måsøy. Men spørsmålet var; hvor skulle de gjøre av seg nå på vinterstid? Ingen i bygda våga å huse dem for prestens ord risikerte ingen å utfordre.
En kveld var det til dels bra vær. Barbro og Spensel leide seg en båt. De hadde planlagt å seile eller ro over fjorden til Hjelmsøy. Her meinte de å få husly gjennom vinteren. De rodde så snart de kunne for å komme seg over fjorden mens været ennå var bra, men kort tid etter at de rodde fra Måsøy, brøt uværet løs. Kuling fra nordøst med høy sjøgang og snekov var ingen spøk, må vite.
På Måsøy trodde folk at Spencel og Barbro hadde kullseilt; de kunne umulig ha greid å passere over fjorden til Hjelmsøy i dette fæle været. Og da ingen hørte noe fra dem i løpet av vinteren synes det klart at de måtte ha satt livet til på ferden.
Vel, vinteren fòr og det blei vår. Snøen forvant gradvis. På Hjelmsøy, i overgangen til Svartvik, eller Svartvikhalsen, fant man liket av en mann. Ingen kjente ham. På klærne stod det sydd inn initialene P.S. Liket blei liggende urørt. Ingen våga å berøre liket, eller å fjerne det. Kan hende var det en rømling som hadde flakka omkring for å unngå å bli fanga. Da det led lenger ut på vårparten, eller tidlig sommer, fant man, under en berghammer i Svartviknesset, liket av en kvinne og et nyfødt barn. Ingen visste hvem denne døde kvinnen var.
Da folk fra Hjelmsøy seinare på sommeren kom til Måsøy fikk de høre fortellinga om Peter Spensel og kjæresten hans, at de om vinteren hadde rodd til Hjelmsøy. De forstod straks at det måtte dreie seg om Spensel og Barbro. Bokstavene på Spensels klær tyda også på dette. Så forsøkte man å rekonstruere ferden som endte så forferdelig tragisk. De hadde greid første delen over havstykket bra. Da de kom til Svartviknesset økte vinden i styrke. Spensel og Barbro hadde antakelig lagt båten til lands der. Så hadde de funnet ly under berghammeren. Kan hende hadde de venta der til uværet hadde lagt seg for deretter å begi seg over fjellet til Keila. Men så var Barbro blitt syk. Hun hadde trolig ikke greid anstrengelsene med å ro så langt og Spensel hadde derfor lagt av gårde aleina over fjellet. Men stormen ville ikke gi seg, den hadde tvert imot økt i styrke og med en forferdelig snestorm i tillegg. Spensel hadde gått seg vill og bort i fjellet, ukjent som han var. I stedet for å gå til Keila hadde han retning mot Akkarfjorden, hvor han til sist hadde segnet om og blitt liggende. Da Barbro ikke fikk noen form for hjelp døde både hun og det vesle barnet der under berghammeren.
Kilde: Måsøy Museum

SPENSELFJELLET

On Hjelmsøy there is a mountain that bears the name Spenselfjellet. A man named Strap fell namely down from the mountain a long time ago and died, hence the name.
Witnesses say that this story really is true.
A girl named Barbro served with a priest who lived in Måsøy. She was engaged to Strap. Whence Mr. Strap came from no one knew for sure, but he was supposed to be of noble family, told rumors. One day the priest heard that Barbara was pregnant. The girl diaper summoned to the priest. Here she had to explain their actions. It all ended, however, that the priest jaga Barbro out of his house. Not only that; the girl also had to leave Måsøy. Henceforth she did not put their feet on the priest Holy official reason. Barbro did not know or out. She went to his friend and told him about his sad fate. Through conversation they reached the conclusion that they had no alternative but to leave Måsøy. But the question was; how would they do with themselves now in the winter? No one in the village dared to house them for the priest’s words risked no challenge.
One night there was sometimes good weather. Barbro and Strap rented a boat. They had planned to sail or row across the bay to Hjelmsøy. Here Meinte they get shelter through the winter. They rowed as soon as they could to get over the fjord while the weather was still good, but shortly after they rowed from Måsøy, broke the storm away. Breeze from the northeast with high seas and snekov was no joke, must know.
On Måsøy people thought that Spencel and Barbro had capsized; they could not possibly have managed to pass the fjord to Hjelmsøy in this dreadful weather. And when no one heard anything from them during the winter it seems clear that they may have put their lives on the journey.
Well, winter feed and the bucket spring. The snow forvant gradually. On Hjelmsøy, in transition to Svartvik or Svartvikhalsen, was found the corpse of a man. No known him. On clothes stood sewn initials P.S. The body nappy lying untouched. No one dared to touch the body, or to remove it. Perhaps it was a runaway who had wandered about to avoid being caught. Then it suffered further out in the spring or early summer, it was found, during a crag in Svartviknesset, the body of a woman and a newborn child. No one knew who this dead woman was.
Then people from Hjelmsøy later in the summer came to Måsøy they heard tells linga about Peter Strap and his girlfriend, that the winter had rowed to Hjelmsøy. They understood immediately that it must involve the Strap and Barbro. The letters on the buckle clothes TYDA also on this. So people tried to reconstruct the journey that ended so terribly tragic. They had managed first part over the sea, good. When they came to Svartviknesset wind increased in strength. Strap and Barbro had probably laid the boat on land there. So they had found shelter under the rock. Perhaps they had waited there until the storm had subsided and then embark over the mountains to Keila. But then Barbro fallen ill. She probably had not managed efforts to calm so far and Strap had therefore laid off alone over the mountain. But the storm did not give up, it had on the contrary increased in strength and with a terrible blizzard as well. Strap had gone astray and away in the mountains, unknown as he was. Instead of going to Keila he had towards Akkar Fjord, where he finally had collapsed and been left. When Barbro not received any kind of help died both she and the little child there under the rock.
Source: Måsøy Museum