Mørkevandring på helleristningene

Guide Martin Hykkerud

Alta Museum World Heritage Rock Art Centre
Oktober kommer sigende med mørke, milde kvelder. Alta museum inviterer på mørkevandring på helleristningene. Sesongen er kort. Bare september og oktober har de rette forholdene. Fra oktober og utover kommer kong vinter og dekker fjelltoppene med nysnøen. Etter hvert legger snøen seg i lavlandet og skjuler helleristningene i syv – åtte måneder.
Vi er i gruppe tre. Guiden vår, – Martin Hykkerud samler gruppen ute på terrassen foran museet før vi går i samlet flokk mot helleristningsfeltet.
Nede på feltet trekker Martin seg ut til side av gangveien og setter seg på kanten av en stor stein og venter noen sekunder til tilhørerne samles rundt han.
  • Det er det vi kaller ”lillestein” og på den ble det funnet helleristninger på for ikke så veldig lenge siden. Kanskje for 15 år. Det var lenge før vi lagde denne gangveien her. Nå er gangveiene renovert. Det gikk jo gangveier fra tidlig 90 tall og det har vært ganske mange hundre tusen som gikk forbi steinen uten å vite at det var helleristninger her. En dag så var lyset rett og helleristningen kom fram
  • Men de var jo dekket med lav og mose så det var ikke så enkelt å se. Etter hvert ble den renset og stelt og da vistes helleristningene. Det forteller at det kan være helleristninger hvor som helst. Det er spesielt nå på høsten og sola står lavt at man har sjansen til å se noe. Derfor er det på denne tiden av året vi er ute å leter etter nye funn, fotograferer og lager dokumentasjon. Vi har ikke så lange høsten her nordpå så vi må være effektive da.

 

  • Vi kan jo skru på lyset her og se om vi ser noe.

 

Martin skrur på lykta og retter det skarpe lyset mot den rensede steinoverflaten.

En av de yngste deltagerne på en 6-7 år livner til og svarer ivrig:

 

  • Ja, Ja, vi ser elg, eller …rein?
  • Det er faktisk rein, bekrefter Martin. Jeg tror faktisk alle de her er rein. Er det noen som ser fisk, ja. det er noen store flate fisker. Vi mener at det er kveite. Det er mange fisker med store flate størrelse. Se her at den henger fast i ei fiskeline. Og så er båten der. Ser dokker hva som er foran på båten? Et elghode! Dette er helt spesielt.
  • Dette er fra de eldste helleristningene og her vi står nå er vi på de eldste helleristningene. De ble laget for omtrent syv tusen år siden.

_Her ser man bilde av ei kveite og en liten båt. Man kan se at båtene blir større etter hvert vi kommer fremover i tid. Så ser man at det er mye sånne halvferd
ige figurer som vi ikke vet så mye om. Her er en masse prikker over det hele som de har sittet og hugget inn i fjellet. Enten har de begynt på en figur som de har forkastet, – eller så kan det være snø, stjerner elle hva som helst. Vi vet rett og slett ikke. Det er jo bare fantasien som setter grenser, egentlig. Bilder og ristninger i fjellet har en felles betegnelse, – det vi kaller bergkunst.

 

Martin peker på noe usammenhengende streker i fjellet.
  • Så har vi en helt spesiell figur som bare finnes i Alta. Ser dere hva det er?
Stemme fra tilhørerne foreslår at det ligner et smykke. En pekefinger viser ”smykket”, – eller hva nå det skal forestille.
  • Vi kaller det bare en ”frynsefigur” siden vi ikke vet hva det er. Det har vært mange forslag. Vi finner ingen ting i litteraturen hva det kan være. De aller fleste figurene er rein, elg, bjørn eller mennesker.

Så er det som er mest spesielt for Alta. Følg etter meg……

Hele gruppen følger etter Martin som går foran til neste post.

 

  • Her ser dere flere rein og det dere ser her er nok et reingjerde. Dette med reingjerde er ”veldig Alta”. Her ser dere en hel jaktscene hvor man driver reinen inn i gjerdet og fanger den. Gjerdet er delt inn på en spesiell måte og det står folk inne i gjerde og stikker spyd i reinen. Det er lettere å ta ut på den måten.

 

 

 

Martin peker videre bort over fjellet hvor det er mange helleristninger malt med rødfarge og fortsetter.
  • Plutselig så dukker det opp noen båter her. Her ligger dem med bare som noen De her øverst er de samme som helleristningene i Kåfjord tvers over fjorden.   Hvis noen synes de er enkle så er det øyet som ser. De er i overkant av syv tusen år. Disse er De er konturhogde figurer.

 

Martin peker videre bort over det rike feltet med helleristninger. Fingeren stopper opp ved et dyr.
  • Dette kan være både en elg, en rein eller en bjørn. De er sannsynligvis laget av forskjellige kunstnere. Det er et tilbakevendende tema……Hvem var det som lagde de her? Var det enkelte, spesielle personer, – en sjaman var jo et begrep man brukte i gamle dager.

 

Men vi ser helt tydelig at det er forskjell på utforming av figurene og helt sikkert forskjellige folk som ha gjort det.
  • Man har jo prøvet å lage helleristninger. Det er ikke så enkelt. Jeg har prøvd, men har ikke fått det til. Det er noen som har fått det til og er flink.Det som er greia med disse malte figurene.

 

Han peker på en spesiell figur.
  • Dette kan være en rein eller et annet dyr. Hvis det er en rein så har det mistet geviret. Kanskje det har mistet geviret eller så er ikke tegningen ferdig. Det er fullt av slike halvferdige tegninger. Kanskje man av en eller annen grunn ikke har gjort den ferdig eller kanskje man ikke har vært fornøyd med bildet og avsluttet jobben før det har vært helt ferdig. Nå er det slutt på all malingen av helleristninger i Norge og de følger etter i Sverige.Det er jo bare i Norge og Sverige de er malt. Andre steder i verden har ikke begynt å gjøre det.Vi jobber hele tiden med å finne ut nye metoder å vise fram helleristninger uten å male de opp. Vi har fjernet malingen på mange helleristninger og lar de forløpig ligge til vi finner en god måte å vise de fram på. Når man skal vise de fram for turister er det letter å se når de er malt. Når man ser på disse reinsdyrene så ser man at noen har streker på tvers av kroppen. Vi har tenkt at det kanskje er tegnet døde dyr og strekene kan være ribben.

 

  • Vi har et stort digitalt bildearkiv på nett som er tilgjengelig for alle. Her er det bare å laste ned så mye man ønsker. Bildene er fritt tilgjengelig.