Nordkapp – Kirkeporten og Nordkapphornet

Kirkeporten er en mektig åpning i i berget ved Skarsvåg, Nordkapp. Både navnet og utseende frister til å tro at stedet har samisk, mytiske tradisjoner. Det er ikke funnet skriftlige kilder om Kirkeporten datert før år 1800. Mot nordvest ser du rett over på Nordkapphornet som er et gammelt samisk offersted. Til Kirkeporten går du fra Skarsvåg langs en merket sti. Turen tar ca. tre kvarter tur/retur. Lengde ca 900 meter og stigning 33 meter.

 

Kirkeporten is a powerful opening in the rock at Skarsvåg, Nordkapp.

Both the name and appearance deadlines to believe that the place has Sami, mythical traditions. We found no written records about Kirkeporten dated before 1800. Towards the northwest you see right across the North Cape Horn which is an old Sami sacrificial site. To Kirkeporten go from Skarsvåg along a marked trail. The tour takes about three quarter turn / return. Length is approximately 900 meters and rise 33 meters.
Google trans.

nordkapp-kirkeporten1

Fra Kirkeporten ved Skarsvåg ser vi Čoarvi, Nordkapphornet. Samene har betraktet Čoarvi som
hellig og ukrenkelig. Her ble det ofra fiskefett for å frigjøre steinens urkraft og for å få godt fiske. Om Kirkeporten vet vi lite, men kanskje har Kirkeporten hatt betydning fordi Čoarvi kan oppleves derfra? I en reise- og fiskeribeskrivelse fra omkring 1800 kan vi lese:

«Nordcap er et af de kiendeligste Forbierge, det er et skrekkelig Forland hvor Klippen styrter nesten lodret i Havet fra en høide efter Øiesyn at dømme over 1000 Fod. Paa den østre Side sees Hornet, en fremstaaende, pyamidedannet Klippestykke i Form af et Horn: Dette ble i ældre Tid dyrket av Lapperne som en Guddom eller maaskee heller som Guddommens bolig. Det hele Forbierg kaltes af Landets Beboere Hornet. Havet her omkring er meget fiskerigt især av Torsk og Helleflyndre, men vanskeligt og farligt at beseile med Baad, med paalands Vind er Brændingen skrækkelig stor og Aflands Vind er Fallveir eller Kastevind ned fra Fieldet frygtelig heftig.»

Nei, Nordkapp er ikke et sted for det lille mennesket. Her måtte den hellige og harde Gud bo. «Här bodde han också», sier Paulaharju, «i en stolt stenstod, flera tiotalls meter høg, det välkända Nordkaps Horn». Et åndevesen skal ha sagt til fjellfolket «at denne stora och fremmade, i ensäm majestät tronande berggubbe, var självaste gudens uppenbarelse». Og denne guden så allerede i det fjerne den ensomme vandrer, fulgte hans steg, ga stadig tegn til han og kalte han til seg. Og fjellets mann gikk beskjedent fram til steingubben, ga offergaver, bøyde seg for han og ba. Og slik gikk det til at fjellfolkets store reinflokk kunne tilbringe en og, fredfylt sommer på Magerøyas øde og stormfulle fjell.
Kilde: Arvid Sveen, Mytisk Landskap

nordkapp-kirkeporten2

nordkapp-kirkeporten5

From Kirkeporten by Skarsvåg we can see Čoarvi, North Cape Horn. The Sami have considered Čoarvi as
sacred and inviolable. Here was sacrificed fish fat to release the stone primal force and to get good fishing. About Kirkeporten we know little, but maybe Kirkeporten had significance because Čoarvi can be experienced there? In a travel and fishery description from around 1800, we read:

«Nordcap is one of the most gruesome forbierge, it is a cruel foothills where the cliff plunges almost vertically into the sea from a height after utsyn judging over 1000 feet. On the east side sees Hornet, one prominent, pyamidedannet rock in the shape of a horn: This diaper in older times grown av patches as a deity or perhaps even as Godhead dwelling. It all Forbierg Kaltes of the inhabitants of the Hornet. The sea around here is very rich in fish especially av Cod and Helleflyndre, but difficult and dangerous to beseile by boat, with paalands Wind is surf awfully big and Aflands Wind is Fallveir or caste wind down from the field set terribly violent. »
(Google trans. Free Translation of banquets old Danish taal)

No, Nordkapp is not a place for the little man. Here we had the holy and harsh God stay. «Här he lived också» says Paulaharju, «in a proud stone stood, flera tiotalls meters high, it välkända Nordkap Horn.» A spirit being should have said to the mountain folk «that this big och forward made, in Ensam Majestät tron duck rock gubbe, was själv presumptuous god uppenbarelse.» And this god already saw in the distance the lonely walk, followed his steps, gave increasing signs of him and called to him. And mountain man went modestly until stone old man, gave gifts, bowed before him and asked. And so it was that the mountain people’s large herd of reindeer could spend one and, restful summer Mager island’s deserted and stormy mountains.
Source: Arvid Sveen, Mythical Landscapes
Google trans.