Nordkapp- North Cape – Helnes fyr/Helnes lighthouse.

Helnes fyr er et av Europas nordligste fyrstasjoner og vender ut mot det åpne Barentshavet. Fyret har siden 1908 gitt sjøfolk langs kysten vår lyssignaler fra Magerøyas østligste pynt. Nordkapp og omegn turlag arrangerer hver sommer overnattingstur til fyret. Turen utover til Helnes fyr starter fra Haugen i Nordvågen. Turen tar ca. 4 timer med innlagte pauser. Terrenget er krevende da det er partier med mye ur samt en del myrer som må passeres. Turlagets oppmerkede løype følger den gamle ferdselsveien over fjellet fra Nordvågen til Kjelvik. Deretter fortsetter stien langs den gamle telefonlinja til Helnes. Denne ble bygget i 1920-årene og er eneste telefonlinje på Magerøya som tyskerne ikke ødela under brenningen i 1944. Vel fremme ved fyret blir det laget felles middag og turgåerne blir innlosjert på sovesaler. Dagen etter går returen ned til Laukvika hvor turgåerne blir transportert med båt til Skipsfjorden. Kilde:Nordkapp og omegn turlag.

Helnes lighthouse is one of Europe’s northernmost lighthouses and facing the open Barents Sea. The lighthouse has since 1908 given mariners along our coast light signals from Boney Island’s easternmost trappings. Nordkapp and vicinity Hiking Association organizes every summer overnight trip to the lighthouse. The trip beyond to Helnes guy starts from Haugen Nordvågen. The tour takes about 4 hours with breaks at regular intervals. The terrain is difficult as there are parties with a lot of watches and some marshes that must be crossed. Hiking Association marked trail follows the old road over the mountain from Nordvågen to Kjelvik. Then the trail continues along the old telephone line to Helnes. This was built in 1920 and is the only phone line on Magerøya as Germans destroyed during the burning in 1944. Arriving at the lighthouse will be made public dinner and hikers are lodged in dormitories. The day after yesterday rebound down to Laukvika where hikers are transported by boat to Skipsfjorden. There are also boat trips to the lighthouse and you can book a place. Source: Nordkapp og omegn turlag. Google trans.

Et historiske bakteppe for fiskeværet Helnes
Helnes er et av de mange fiskeværene som ble grunnlagt på ytterkysten av Finnmark i middelalderen, takket være en veldig etterspørsel i utlandet etter nord-norsk tørrfisk. Særlig var 1500-tallet og første halvdel av 1600-tallet en blomstringstid for Magerøya. I 1520 bodde det fire familier på Helnes mens stedet i 1655 var fraflyttet og lagt øde.
Først på 1800-tallet ble det igjen fastboende på Helnes. I 1900 er det registrert ti personer bosatt på Helnes. Helnes hadde nå eget poståpneri, dampskipsanløp og handel. Så lenge det var gifte husmødre på Helnes, det vil si i 1875, var det også sauer og geiter på stedet. I 1909 var det i alt 85 fiskere på 30 småbåter som rodde fra Helnes under vårtorskefisket. De fleste var der bare i sesongen. Så lenge fisket foregikk med åpne småbåter var det viktigere med korte utror enn med god havn.
Det første fyret på Helnes
Høsten 1908 sto Helnes fyrstasjon ferdig oppført. Det ble tent 15. november 1908. Det var et kystfyr med 3.ordens lynblinkapparat med 55 med mer glødebrenner som ga to lynblink hvert 10.sekund. Lysvidden var 17 nautiske mil overalt mot havet. I den mørkeste tiden skulle alle fyr nord for polarsirkelen brenne hele døgnet eller så lenge værets beskaffenhet gjorde det nødvendig. Slukningstiden på Helnes fyr var fra 18.04 til 18.08; i dag er fyret tent fra 12.08 til 24.04. Materialene til fyr bygningen kom fra Hauans Materialhandel i Hammerfest.
Historisk blikk på fyrlivet tidlig på 1900-tallet.
Fyrvokteren hadde en omfattende instruks å jobbe etter som Statens forlengede arm. All korrespondanse som vedkom fyrstasjonen måtte gå gjennom fyrvokteren til Fyrdirektøren. Det skulle føres vaktjournal, brevjournal, kopibok, regningsbok, oljeleveransebok og gjestebok. Vaktjournalen inneholdt opplysninger om vaktskifte, tennings- og slukningstider, oljeforbruk for fyrlampen samt nøyaktige observasjoner av vær-, vind- og temperaturforhold. I anmerkningsrubrikken forekom dessuten opplysninger om blant annet skipsanløp, grunnstøtinger og forlis. I følge de aller tidligste instrukser kunne fyrvokteren ”tilstede Fremmede Adgang til Lygtegrunnen dog under Ledsagelse af en af de ved Fyret ansatte Betjente.”
Fra Kristiania kom fyr inspeksjonen på besøk for første gang 2. juni 1909, og kunne fastslå at fyrvokteren var blitt altfor dårlig instruert i behandlingen av lynblinkapparat med glødelamper. Pussingen av apparatene var misforstått; det var blant annet benyttet skinn og spytt til messingen. Linsene hadde neppe fått annet enn kaldt vann; alt stål i urverket var oversmurt med vaselin. En av glødelampens objekter måtte sendes til Fyrdirektørens ingeniørkontor i Kristiania til reparasjon. Beholdningen av glødehetter og lampeglass ble fyrvokteren pålagt å flytte fra den fuktige oljeboden til et tørt skap på loftet.
I mai 1912 ble fyrvokteren underrettet om at det nye lønnsregulativet ga han kr. 1800,- i årslønn. På samme tid arbeidet han med å utforme postførerens kontrakt, som gikk ut på at denne bare kunne gjøre posttur når det var påkrevet. I mørketiden hendte det ofte at lokalskipet passerte Helnes uten ekspedisjon, slik at lettere post måtte hentes over fjellet fra Kjelvik. Postføreren forlangte kr. 4.50 pr. tur, hva heller ikke var urimelig ”da Fjeldveien om vinteren er noksaa farlig og tungvindt saa 2 dage alltid gaar til pr tur i den mørke tid”, meldte fyrvokteren.
Det var ofte skifte av betjening på fyret, men gjennomgående god stil og orden. Da fyrdirektøren var på sin årvisse rundreise i 1914 ble fyret belønnet med karakteren ”Stil og orden er mer enn eksemplarisk på denne station”.

I januar 1915 ønsket fyrvokteren å få avklart om det var noen grunn som tilhørte fyret; om det eventuelt var noen landslott som tilkom ham. I så fall lurte han på skillet mellom fyrets og væreiernes eiendom. Fordi ”at jeg om Vaaren naar fyret er slukket driver lidt fiske, og da jeg var i tanke om at sætte op en liden hjell og selv hænge opp fisken var jeg i tvivl om jeg kunde gjøre det uden at sætte op paa Væreierens grund eftersom her ved fyret ikke findes nogen papirer paa grund til fyret”.

Den 16.november 1931 raste det en voldsom storm på Finnmarkskysten. ”En orkanaktig storm” ifølge fyrvokteren. Den gjorde skade på fyrstasjonen, veien opp dit ble skyllet vekk, naustet med tøy og fiskeredskaper forsvant og motorbåten ble knust. Av bebyggelsen i fiskeværet var bare hovedgården, som stod 90 meter fra fjæra, og et par mindre bygninger igjen. Borte var begge pakkhusene med kaier, butikkbygningen med poståpneriet, fire rorbodrekker, handelsmann Øfeldts ig Robertsons motorbåter, 12-14 småbåter og hjellbrukene. Havnevesenets to båtstøer var fullstendig ødelagte. Nytt uthus ble satt opp høsten 1939, samtidig med at beliggenheten av radiomasten ble bestemt.

Okkupasjonstiden
Den 17.07.1940 underrettet fyrmesteren Fyrdirektøren om at ingen tyskere hadde vært eller var innkvartert ved fyret. Tyske vaktmannskaper ankom ikke før 22.06. 1941. De tok da opphold i reserveassistentens bolig. Sommeren 1941 ankom det også et arbeidslag i forbindelse med ombyggingsarbeidene til radiofyr.
I mai 1943 var det klart at fyrmesteren måtte evakuere fyret og flytte til Kjelvik.
Helnes fyrstasjon ble endelig rekvirert av Wehrmacht 30.07. 1943.
Det var fast bosetting på Helnes helt frem til krigen. De som flyttet tilbake etter krigen var alle ansatt på fyret. Fyret var blitt ødelagt av tyskerne under krigen. Fyret ble gjenreist og satt i drift i 1948.
Helnes fyr er nå automatisert og ble avbemannet 19. august 2004.
Kilder:
Røsten, S. (2002). Helnes fyrstasjon i Fyrentreprenørene – fyrhistorisk årbok 2002.
DNT’s håndbok (2000) Til fots i Norge.

The historical backdrop of the fishing village Helnes
Helnes is one of the many fishing villages founded on ytterkysten of Finnmark in the Middle Ages, thanks to a very demand abroad for northern Norwegian stockfish. In particular, the 1500s and the first half of the 1600s flourished Magerøya. In 1520 there lived four families on Helnes while the place in 1655 was abandoned and desolate.
First in the 1800s it was again resident on Helnes. In 1900 it registered ten people residing in Helnes. Helnes had now own post office, steam ship movements and trade. While it was married housewives on Helnes, that in 1875, there were also sheep and goats on site. In 1909 there were a total 85 fishermen on 30 boats that rowed from Helnes during spring cod fishery. Most were there just in season. As long as the fishing took place with open boats was more important with short set off than with a good harbor.
The first lighthouse on Helnes
In autumn 1908 stood Helnes lighthouse fully listed. It was lit on 15 November 1908. It was a kystfyr with 3.ordens lynblinkapparat with 55 more incandescent burner that gave two very speedy every 10.sekund. Lysvidden was 17 nautical mil everywhere sea. In the darkest time should any guy Arctic Circle burn throughout the day or as long as the weather nature made it necessary. Extinguishing time on Helnes guy was from 18.04 to 18.08; Today the lighthouse is lit from 12.08 to 24.04. The materials for the guy building came from HAUAN Materialhandel in Hammerfest.
Historical look at fyrlivet early 1900s.
Fyrvokteren had an extensive instructions to work for that State’s extended arm. All correspondence business of the lighthouse had to go through the lighthouse keeper to the Director of Lighthouses. It should be kept guard journal, letter journal, outgoing letters database, regningsbok, oljeleveransebok and guestbook. Security Journal contained information on changing of the guard, ignition and extinguishing times, oil consumption for fyrlampen and accurate observations of weather, wind and temperature conditions. In remarks column occurred moreover information about including shipping movements, groundings and shipwrecks. According to the earliest instructions could lighthouse keeper «present Strangers Access to Lygtegrunnen although under Escorting af one af those by lighthouse staff catering.»
From Christiania came guy inspection visit for the first time on 2 June 1909, could determine that the lighthouse keeper had been too badly instructed in treating lynblinkapparat with incandescent lamps. Puss None of the devices was misunderstood; it was partly used leather and saliva to the brass. The lenses had hardly gotten other than cold water; all steel in the movement was smeared with Vaseline. One of incandescent light bulb objects had to be sent to the Director of Lighthouses engineering office in Christiania for repair. Holdings of incandescent hoods and lamp glass was the lighthouse keeper required to move from the damp oil booth to a dry closet in the attic.
In May 1912, the lighthouse keeper informed that the new salary scale for he gave kr. 1800, – in annual salary. At the same time, he worked on designing mail driver’s contract, which was that this could only make posttur when it was required. In the dark period would often local ship passed Helnes without expedition, allowing easier post had taken over the mountain from Kjelvik. Post driver demanded kr. 4.50 pr. trip, what neither was unreasonable «when Fjeld road in winter is quite dangerous and cumbersome saa 2 days always goes to per trip in the dark time», reported the lighthouse keeper.
It was often a change of control at the lighthouse, but consistently good style and order. When the Director of Lighthouses was on his annual tour in 1914 the lighthouse was rewarded with a grade of «Style and order is more than exemplary in this station.»

In January 1915 wanted lighthouse keeper to clarify whether there was any reason that belonged to the lighthouse; whether any were any country castle tilkom him. If so, he wondered distinction between the lighthouse and the squire’s estate. Because «I spring when the lighthouse is extinguished driver suffered fishing, and when I was thinking about that Saetta set up a Liden racks and even Haeng up the fish I was tvivl if I could do it uden that Saetta op paa squire reason Seeing here by the lighthouse not adapters are included some papers paa grund to the lighthouse. »

On November 16th 1931 raged a violent storm on the coast of Finnmark. «A hurricane-like storm» according to the lighthouse keeper. It did damage to the lighthouse, way up there was washed away, boathouse with clothing and fishing gear disappeared and motor boat was smashed. Of the buildings in the villages only the manor, which stood 90 meters from the shoreline, and a few smaller buildings again. Gone were both warehouses with docks, store building with post office, four rorbodrekker, trader Øfeldts ig Robertsons motor boats, 12 to 14 boats and racks farms. Port Authority two landing places were completely destroyed. New outbuildings were set up in autumn 1939, coinciding with the location of the radio mast was determined.

Occupation time
The 17/07/1940 apprised Fyrmesterens Director of Lighthouses that no Germans had been or were accommodated by the lighthouse. German garrisons did not arrive until 22.06. 1941. They took it stays in reserve assistant’s residence. Summer of 1941 arrived also a team in connection with the reconstruction works of the beacon.
In May 1943 it was clear that Fyrmesterens had to evacuate the lighthouse and move to Kjelvik.
Helnes lighthouse was finally requisitioned by the Wehrmacht 30.07. 1943.
It was permanent settlement on Helnes until the war. Those who moved back after the war were all employed at the lighthouse. The lighthouse was destroyed by the Germans during the war. The lighthouse was rebuilt and put into operation in 1948.
Helnes lighthouse is now automated and was avbemannet 19 August 2004.
sources:
The voice, S. (2002). Helnes lighthouse in Fyrentreprenørene – Lighthouse history Yearbook 2002.
DNT’s Handbook (2000) Walking in Norway.
Google trans.

Legg inn en kommentar

.