Porsanger – Ringene på Bringnes/ The rings on Bringnes

Bringnes eller Smørfjorden er registrert som offerplass hos Isac Olsen, Knud Leem og Thomas Von Westen som ”Smær Niargie Vuodna Niarg” og ”Smærniarge, Smørneset”. Om noen av dem hadde vært her ville de ha mer å fortelle. Kildene er sparsommelige, men ytterst på Bringnesodden ligger et helt kompleks av steinringer. To ringer har diameter omkring syv meter og en har litt mindre enn fire meter. I tillegg finnes små ringer eller groper og en trekanta stein som kanskje er reist av mennesker. I en av ringene er det ei lita hule inne i steinringen. På sørsiden av Bringnes ligger i følge tradisjon også en offerstein. Kanskje er det den som Knud Leem kaller Smørfjorden Noaide. Kilde: Arvid Sveen, Mytisk Landskap

 

Bringnes or Smørfjord is registered as sacrificial site at Isac Olsen, Knud Leem and Thomas Von Westen that «lubricates Niargie Vuodna Niarg» and «Smærniarge, Smørneset». If any of them had been here they would have more to tell. The sources are sparse, but the tip of Bringnesodden is a whole complex of stone circles. Two rings have diameter about seven meters and has a little less than four meters. In addition, small rings or pits and a triangular stone that may have been raised by humans. In one of the rings, it is a little hollow inside the stone ring. On the south side of Bringnes lies in following tradition also a sacrifice stone. Perhaps it is he who Knud Leem call Butter Fjord Noaide.
Google trans.
Porsanger Bringnes 361

Porsanger Bringnes 31

Porsanger Bringnes 33

Porsanger Bringnes 34

Porsanger Bringnes 1 1

Det finnes mange fortellinger fra Bringnes:
Bringnes er et forunderlig nes på vestsiden av Porsangerfjorden, mellom Olderfjord og Smørfjord. ”Og der ute i fjorden bodde det en kone som kunne se mer enn vanlig. Hun pleide å fortelle at på Bringnes hadde de underjordiske en hel by. Det hadde hun sett i drømme”.
En mann og en gutt skulle overnatte i en gamme på Bringnes. Det var måneskinn og stille. Så hørte de en kuflokk springe forbi, men ingen var å se, og heller ingen spor. Litt etterpå krafsa noen på veggen og det begynte å bråke i yttergangen. Men ingen var der og det ble stille igjen. De la seg for å sove, men så begynte det igjen ”å krafse og beite” oppetter torvveggen på gamma. Da bråket nådde opp til takgluggen , ropte mannen: ”Kik inn så får æ se kossen du ser ut”! Da kjeik vesenet inn og ha så det var et stort oksehode. Mannen ropte da: ”Å djævelen kor stygg du e, men æ e ikke redd dæ” Da rulla vesenet nedover og forsvant i fjæra og kom aldri tilbake.
Noen fiskere stoppa på Bringnes. Det var blikkstille vær. De skulle sove, men plutselig plaska noe i sjøen og to hender tok tak i båtripa. Det var ei havfrue. Litt etter kom hun tilbake på den andre sida av båten før hun forsvant ”så grønnskummet sto”. Det var et varsel om uvær, og de rakk så vidt å få fortøyninga opp før storstormen kom fra nordvest.
En mann som het Josef bodde på Bringnes. Minstegutten hans holdt på å bli tatt av draugen, men Josef viste heldigvis råd. En annen kar fra Bringnes fikk også draugen etter seg, men berget seg så vidt. Og folk hadde sett båter på Bringnes som ikke kunne tilhøre denne verden, ”for det va ikke en båt da som seilte i en orkan uten at den seilte siste reis”
En revejeger på Bringnesodden opplevde ei natt tre mann drivende på hvelvet av en båt. De forsvant, men han hørte dem igjen og forsto at han ikke var ferdig med dem. Ha gikk derifra ”for han skjønte at der ikke ville bli fred å få”.
Kilde: Arvid Sveen, Mytisk landskap