Samisk religion/Sami religion

Kilde/source: religioner.no   Google trans
Samisk religion er en samlebetegnelse for myter, trosforestillinger og rituell praksis som tradisjonelt har vært utbredt blant samer i Skandinavia, Finland og Russland. Fra slutten av 1600-tallet ble det satt i gang en intens misjonsaktivitet blant den samiske befolkningen, noe som førte til at tradisjonell samisk religion i stor grad forsvant i løpet av 1700-tallet. Noen myter, forestillinger og praksiser har likevel overlevd fram til våre dager – i mange tilfeller parallelt med kristne livssyn. I de siste årene har det dessuten vært en økende interesse for samisk religiøsitet i nyåndelige miljøer.

Runebom. Shaman tools to get in trance

Sami religion is a collective term for myths, beliefs and ritual practices that have traditionally been prevalent among Sami in Scandinavia, Finland and Russia. From

Sami worship with priest and interpreter

the end of the 1600s, intense missionary activity was initiated among the Sami population, which led to the traditional disappearance of traditional Sami religion during the 1700s. However, some myths, conceptions and practices have survived to our day – in many cases parallel to Christian beliefs. In recent years, there has also been a growing interest in Sami religiosity in newly-created environments. Google trans

 

Fordi den samiske kulturen tradisjonelt har vært skriftløs, finnes det få kilder til utviklingen av samisk religion før misjonen tok til på 1600- og 1700-tallet. Det vi imidlertid vet, er at det dreier seg om en svært lang tradisjon. Det er ikke mulig å stadfeste akkurat hvor lenge samene har levd på Nordkalotten, men arkeologer har sporet samiske bosetninger 2000-2500 år tilbake i tid. Muligens har de levd i det som i dag regnes som samiske områder enda lengre.
 Because the Sami culture has traditionally been scriptural, there are few sources for the development of the Sami religion before the mission began in the 17th and 18th centuries. What we do know, however, is that it is a very long tradition. It is not possible to confirm exactly how long the Sami have lived in the Northern Calotte, but archaeologists have traced Sami settlements 2000-2500 years back in time. Possibly they have lived in what is today considered Sami areas even longer.
Samene trodde på flere parallelle verdener. I tillegg til den ”vanlige” verden fantes det blant annet et rike for de døde (Jábmiid áibmu), et paradis (Sáivu), et dyrerike, et himmelrike og en underverden. Vi kan skille mellom fire ulike kategorier guder, avhengig av hvor i kosmos de hadde sitt virkeområde: overhimmelske guder, guder på himmelen og i luften, guder på jorden, samt underjordiske guder. På den samiske runebommen var gjerne gudene avbildet ut ifra hvor de hadde sine maktområder. Runebommer gir således en pekepinn på hvordan ulike virkelighetssfærer var tenkt å henge sammen, og hvilken rolle gudene hadde i verden.
Av de samiske gudene var solguden den sentrale kraft. Solguden ble kalt Beaivi, som også er det samiske ordet for sol. Ifølge samisk mytologi kom reinen vandrende til jorda langs solstrålene (Beaivvi lávžžit). På runebommen var flere sentrale guder plassert på Solens stråler. En annen viktig gud var Horagállis, også kalt Dearpmis, som var en av de himmelske gudene. Horagállis var tordenguden, og rådde over alt fra lyn, torden, vind og vær til menneskenes liv og død. Samene henvendte seg gjerne til ham for velstand og lykke. Andre sentrale guddommer var vindens og stormens gud Bieggolmmái, jaktens gud Leaibolmmái og Storjunkeren, som rådde over ville dyr, fugler og fisker.
Blant de kvinnelige gudene var Máttaráhkká stammoren og en av de sentrale jordiske gudene. Hun skapte menneskets kropp, og brakte barnet til Sáráhkká, en av sine døtre. Sáráhkká var skapningens mor (av sárrat – ”skape”) og kvinnenes gud. Hun brakte barnet inn i morslivet og hjalp til under fødselen. Sáráhkká ble høyt æret og tilbedt. Hennes tilholdssted var ved árran, ildstedet i gammen, og hun fikk en del av all mat. Juksáhkká var buemoren (av juoksa – ”bue”) og kunne gripe inn i morens liv og forandre kjønn på fosteret. Den tredje av Máttaráhkkás døtre Uksáhkká (av uksa – ”dør”) hadde sitt tilhold ved inngangen til gammen. Hun voktet boligen mot onde krefter, og passet på små barn (ibid.).
  The Sami believed in several parallel worlds. In addition to the «ordinary» world, there was, among other things, a kingdom for the dead (Jábmiid áibmu), a paradise (Sáivu), an animal kingdom, a heavenly kingdom and an underworld. We can distinguish between four different categories of gods, depending on where in the cosmos they had their sphere of activity: heavenly gods, gods in heaven and in the air, gods on earth, as well as underground gods. On the Sami rune boom, the gods were often depicted from where they had their spheres of power. Runes booms thus provide a clue as to how different spheres of reality were thought to be interconnected and what role the gods had in the world.
Of the Sami gods, the sun god was the central force. The sun god was called Beaivi, which is also the Sami word for sun. According to Sami mythology, the reindeer came wandering to the earth along the rays of the sun (Beaivvi lávžžit). On the rune boom, several central gods were placed on the Sun’s rays. Another important god was Horagállis, also called Dearpmis, who was one of the heavenly gods. Horagallis was the god of thunder, and possessed everything from lightning, thunder, wind and weather to the life and death of man. The Sami gladly approached him for prosperity and happiness. Other central deities were the god of the wind and the storm Bieggolmmái, the hunting god of Leaibolmmái and the Great Junker, who ruled wild animals, birds and fish.
Among the female deities were the Máttaráhkká tribal mother and one of the central earthly gods. She created the human body, and brought the child to Sáráhkká, one of her daughters. Sáráhkká was the mother of the creature (of sárrat – «creature») and the god of women. She brought the baby into the womb and helped during childbirth. Sáráhkká was highly revered and worshiped. Her abode was at the field, the fireplace in the old, and she got a portion of all the food. Juksáhkká was the bow mother (of juoksa – «bow») and could intervene in the mother’s life and change the sex of the fetus. The third of the Máttaráhkká’s daughters Uksáhkká (of the uksa – «door») had his residence at the entrance to the old. She guarded the dwelling against evil forces, and looked after young children (ibid.).

 

Sjamanisme var et sentralt element i samisk religion. Sjamanisme innebærer at en gruppe mennesker bruker en ”sjaman”, en åndelig ekspert med spesielle evner, til å komme i kontakt med gude- og åndeverdenen. Samenes rituelle og religiøse ekspert ble kalt noaidi. Med bistand fra sine hjelpeånder kunne noaiden foreta sjelereiser til paradis (Sáivu), til dødsriket  (Jábmiid áibmu) eller til hvilket som helst sted på jorden for å søke råd og veiledning av gudene eller avdøde. På grunn av sin spesielle kontakt med ånder og guder kunne også noaiden bidra til å helbrede syke.
Noaiden brukte runebommen for å komme i transe, slik at hans sjel kunne reise mens kroppen lå livløs tilbake. Han hadde også inngående kunnskaper om runebommen og de religiøse figurenes symbolikk, og brukte trommen for å spå. Man la da en ring av metall eller en beinfigur på trommen og slo på trommen med en hammer av reinshorn. Ut ifra hvor ringen eller figuren bevegde seg, fikk man svar på ulike spørsmål.
Ofring var en viktig rituell handling i den samiske kulturen. I det daglige ofret man gjerne hjemme eller ute i naturen, uten bistand fra en noaide. Offeret ble tilpasset hva man ofret for og hvem man ofret til. Vanlige offer var tran, fiskerester, kjøtt, blod eller metall og mynter. I spesielle situasjoner ofret man mer verdifulle ting, som reinsdyr eller hester, og offerseremonien ble ledet av en noaide.
Shamanism was a key element of Sami religion. Shamanism means that a group of people use a «shaman», a spiritual expert with special abilities, to come into contact with the world of gods and spirits. The Sami ritual and religious expert was called noaidi. With the help of their spirit spirits, the noah could make soul journeys to paradise (Sáivu), to the realm of death (Jábmiid áibmu) or to any place on earth to seek counsel and

Old Sami sacrificial stone still in Use

guidance from the gods or the deceased. Because of their special contact with spirits and gods, the noah could also help heal the sick.
Noaiden used the rune boom to get into trance so that his soul could travel while his body lay lifeless. He also had in-depth knowledge of the rune boom and the symbolism of the religious figures, and used the drum to predict. A metal ring or bone figure was then placed on the drum and the drum was hit with a hammer of reindeer horn. Depending on where the ring or figure was moving, various questions were answered.
Sacrifice was an important ritual act in the Sami culture. In the daily, one is often sacrificed at home or outdoors in the wild, without the assistance of a nun. The victim was adapted to what you sacrificed and to whom you sacrificed. Common sacrifices were cod, fish, meat, blood or metal and coins. In special situations, more valuable things, such as reindeer or horses, were sacrificed, and the sacrificial ceremony was led by a nun.

 

Samene følger dagens trossamfunn med de variasjoner man finner der. Kristendommen er hovedreligion med den noe strengere Læstadianismen som en vesentlig faktor. Uansett ligger de gamle samiske religioner dypt forankret i det samiske sinnet.
The Sami follow today’s religious community with the variations found there. Christianity is the main religion with the somewhat more rigorous Læstadianism as a major factor. In any case, the ancient Sami religions are deeply rooted in the Sami mind.