Snø/Snow

  Finnmark har normalt snø på bakken fra oktober til mai, altså drøyt syv måneder. Dette gjør det til et eventyrland med sin fantastiske natur og store områder med snø og is. Vi deler gjerne eventyret med de som besøker oss. Her får du litt informasjon om snø.

Kilde: Wikipedia/

Normally Finnmark
has snow on the ground from October to May. (more than seven months) This makes it a wonderland with its fantastic nature and large areas of snow and ice. We gladly share the adventure with those who visit us. Here you’ll find information about snow.

Source: Wikipedia /

/esh

  Snø

Snø (frå norrønt Snjór og Snær) er kvit nedbør i form av krystallinsk vassis og kjem ned i store mengder snøflak. Ettersom snøen er sett saman av små, grove partiklar, er det eit granulært materiale. Snø har ein open og dermed mjuk struktur, dersom han ikkje er pakka saman av trykk utanfrå.

 

  Snow

Snow (from Norrønt Snjór og Snær) is white precipitation in the form of crystalline reeds and descends into large amounts of snowflakes. As the snow is composed of small coarse particles. Snow has an open and thus soft structure, if it is not packed by the pressure outside.

  Danning

Snø vert vanlegvis danna når vassdamp går gjennom deposisjon høgt i troposfæren ved temperaturar under 0°C. Dei enkelte snøfillene festar seg til kvarandre, og når snøflaka er tunge nok fell dei ut av skya. Om lag all nedbør (utanfor tropiske strøk) vert danna som snø. Er det kaldt nok i luftlaga under skya vil nedbøren falle til bakken som snø, men er temperaturen høg nok vil snøen smelte og bli regn. Smelteprosessen trekk derimot latent varme ut av lufta omkring, slik at lufttemperaturen minkar og sjansen for at etterfølgjande snø skal nå bakken vert større.

Den ideelle temperaturen for snø er omkring og litt under 0 °C, og ikkje kaldare. Dette kjem av at jo varmare lufta er jo meir fukt kan ho innehalde. Fuktig luft kan danne større snøflak enn tørr luft, og dette aukar sjansen for at snøen skal falle til bakken. Temperatur rundt frysepunktet fører òg til at snøflaka kan smelte, fryse igjen, og feste seg saman med andre snøflak og danne større flak på veg ned frå skya. I slike situasjonar vil sjølv små temperaturvariasjonar føre til at nedbøren kan gå over frå snø til regn, eller omvendt, og det kan derfor vere ganske vanskeleg for meteorologar å varsle nøyaktig.

Snø kan også lagast ved hjelp av snøkanonar, sjølv om partiklane dei lagar liknar meir på hagl.

 

  Formation

Snow usually form when reed vapor passes through the deposition high in the troposphere at temperatures below 0 ° C. The single snowflake attach themselves to the others, and when snowflakes are heavy enough they fall out of the sky. All precipitation (outside of tropical coats) form like snow. If it is cold enough in the air under the sky, the precipitation will fall to the ground as snow, but if the temperature is high enough the snow will melt and become rain. The melting process, on the other hand, draws latent heat out of the air, so that the air temperature decreases and the chance that subsequent snow will reach the ground will be larger.
The ideal temperature for snow is around and slightly below 0 ° C, and not colder. This is because the warmer the air, the more moisture can contain. Moist air can form larger snowflakes than dry air, and this increases the chance of the snow falling to the ground. Temperature around the freezing point also causes snowflakes to melt, freeze again, and adhere to other snowflakes and form larger flakes on the way down from the ice. In such situations, even small temperature variations will cause precipitation to go over from snow to rain, or vice versa, and it may therefore be quite difficult for meteorologists to predict the weather accurately.
Snow can also be made by means of snow cannons, even if the particles they make are more like hail.

 

  Utbreiing

Snøfall varierer med tid og stad, inkludert geografisk breiddegrad, høgd over havet og andre faktorar som jamt over påverkar vêret. På breiddegrader nærare ekvator, er det mindre sjans for snø, 35 °N og S vert ofte rekna som ei grov grense. Vestkystane på dei store kontinenta har høgare snøgrenser enn elles.

Nokre fjell, sjølv nær ekvator, har permanent snødekke på toppane, inkludert Kilimanjaro i Tanzania. Motsett har mange regionar i Arktis og Antarktis lite nedbør, og dermed lite snø, trass i den bitre kulden. Dette kjem av at kaldare luft ikkje kan halde på så mykje vassdamp som varmare luft.

Det største registrerte snøfallet gjennom ein sesong som nokon gong er målt i verda, var på Mount Baker i Washington i USA vinteren 1998-1999 då dei målte 28,96 meter. Dette var meir enn den førre rekorden som var halden av Mount Rainier i Washington, USA som i 1971–1972 fekk 28,5 meter med snø. Dagsrekorden er frå Silver Lake i Colorado i USA med 1,93 meter i 1921. I Noreg er det Ålfotbreen på Vestlandet som har den største målte snømengda, om lag 15 meter snø fell der kvart år.

Det har vore registrert snø på Mars.

 

  Prevalence

Snowfalls vary with time and city, including geographical latitude, high sea level and other factors that even affect the weather. On nearer degrees of equator, there is less chance of snow, 35 ° N and S often frequent as a rough limit. The west coast on the large continents has higher snow limits than elsewhere.
Some mountains, even near the equator, have permanent snow cover on the summits, including Kilimanjaro in Tanzania. Conversely, many regions of the Arctic and Antarctica have little rainfall, and thus little snow, despite the bitter cold. This is because colder air cannot keep on so much water vapor as warmer air.
The largest recorded snowfall during one season as some gong is measured in the world, was at Mount Baker in Washington in the USA in the winter of 1998-1999 when they measured 28.96 meters. This was more than the first record that was the end of Mount Rainier in Washington, USA, which in 1971–1972 gained 28.5 meters of snow. The day record is from Silver Lake in Colorado in the United States with 1.93 meters in 1921. In Norway, the Ålfotbreen in Western Norway has the largest measured snow volume, about 15 meters of snow fell there in a quarter of a year.
It has been recorded snow on Mars.

 

  Snø og samfunn

Snø kan føra med seg fordeler og ulemper for menneske. Snø har ein isolerande effekt som kan hindra at det set seg tele i jorda, og slik verna avlingar mot kulda over snødekket. Tettpakka snø kan brukast til bustadmateriale i form av igloar, snøborger eller snøholer.

Foto: Bjørn T. Fossmo

Snøen kan hjelpa ein til å koma fort fram, både for transport og leik. Ein kan til dømes nytta ski, slede, spark eller pulk for å koma seg fort fram på snø, men desse kan like gjerne nyttast til fornøying. Andre fargreier som snøbrett og akebrett blir hovudsakleg brukt til leik og idrett.

Sidan snø kan formast kan han brukast til å laga snøfigurar, særleg snømenn, og snøballar, som ein både kan dekorera og leika snøballkrig med. I snørike område har ein ei rekke andre snøleikar, som snøvasking eller å lage snøenglar.

Dersom det er for lite snø, men temperaturen likevel er låg nok, kan ein nytte snøkanonar til å lage snø til mange snøleikar.

 

  Snow and society

Snow can bring benefits and disadvantages to humans. Snow has an insulating effect that can prevent the ground from freezing, and thus protecting crops against the cold temperature by being covered by the snow. Hard packs of snow can be used for building materials in forming the igloo, snow borne or snow holes.
The snow can help you reach your goal fast, both for transport and play. One can use skiing, kicking or sledding to get faster to get to your goal, but it can also be a ride for pleasure. Others use snowboards and skateboards for play and sports.
Snow can be formed like snow figures (snowmen and snowballs) which one can both decorate and play snowball war. In a snowy area, there are number of games using snow ( snowmen, such as snow shoveling or making snow angels).

 

  Ulemper

«Bortgått i snøstormen» (1887) av Konstantin Trutovskij.

Store mengder snø og snøstormar kan forstyrre infrastruktur og tenester sjølv i regionar som er vant til det. Han kan hindre eller forsinke trafikk og sette grunninfrastruktur som elektrisitet og telefon ut av funksjon, særskilt dersom leidningane går over bakken. Fleire stadar har ein «snødagar» der mykje snøfall gjer at ungane ikkje treng å gå på skulen. Kor mykje som skal til for å få ein slik dag, varierer gjerne med kor vant ein er med snø i regionen. Snødagar og anna kaos grunna snøfall vert ofte latterleggjort av folk i snørike regionar. Eit døme er tromsøværingar som synest at oslofolk klagar mykje meir over snøen enn det som burde vere naudsynt.

Store mengder snø, og då spesielt i fjellområde, kan føre til snøras. Snøras som ikkje er skapt av menneske oppstår ofte i samband med store temperaturendringar når laus og lett nysnø har lagt seg oppå eldre og hardare snø eller skare.

  Disadvantages

«Gone in the snow storm» (1887) by Konstantin Trutovsky.
Large amounts of snow and snowstorms can interfere the infrastructure and services in the regions. This can prevent or delay traffic and disable basic infrastructure such as electricity and telephone, especially if the conduits cross the ground. Several cities have a «snowy day» where a lot of snowfalls are the cause of most class suspension. Snowy days and other chaos-based snowfalls are often lauded by people in snowy regions. One example is that Tromsø people had an impression that Oslo people are complaining too much about the snow unnecessarily.
Large amounts of snow, and especially in mountain areas, can lead to avalanche. Avalanche that is not created by man often occurs due to temperature changes when loose and light new snow has settled on older and harder snow or crusts.

 

  Geometri

Symmetrien til eit idealisert snøflak

Begerkrystall er ein uvanleg variasjon av snøkrystall. Han vert òg kalla japansk tsuzumi etter den timeglassforma tsuzumi-tromma.

Store, velutvikla snøflak er relativt flate og har seks tilnærma identiske armar, slik at snøflak nesten har den same vinkelsymmetrien, eller seks symmetriaksar, som ein sekskant eller eit heksagram. Denne symmetrien oppstår som følgje av den sekskanta krystallstrukturen til vanleg is (òg kjend som is Ih). Den faktiske forma til eit snøflak vert påverka av temperaturen og fuktforholda i lufta det oppstår i. Ein sjeldan gong, i temperatur rundt -2 °C kan ein få danna snøflak med tre symmetriaksar — trekanta snøflak. Snøflak er aldri heilt symmetriske, noko ein som regel lett kan sjå med det blotte auget, men dei vert som regel teikna symmetriske sidan dette rett og slett ser betre ut.

Snøkrystaller/Snowflakes

Snøflak har mange forskjellige former, inkludert søyler, nåler, klossar og plater (med eller utan «dendrittar» — «armane» til snøflaka). Dei forskjellige formene oppstår etter kva temperatur og vassinnhald lufta har, i tillegg til enkelte andre faktorar. Isroser med seks armar veks i luft mellom 0 °C og -3 °C. Vassdropar frys til is rundt støvpartiklar. I temperatur mellom -1 °C og -3 °C vil snøflaka danne flak med seks armar eller isroser med seks blad. Ved lågare temperaturar, mellom -5 °C og -10 °C, vil krystalla danne nåler eller hole søyler eller prismer. Ved enno lågare temperaturer frå -10 °C til -22 °C vert det igjen danna isroser og under -22 °C igjen prismer. Om snøflaket byrjar å utvikle seg rundt -5 °C, og så kjem inn i varmare luft, kan det vekse ut isarmar i kvar ende av søyla som opphavleg vart danna.

Det er hovudsakleg to mogeleg forklaringar på symmetrien til snøflak. Den første er at det er ein slags kommunikasjon eller overføring av informasjon mellom armane, slik at veksten i kvar arm påverkar veksten i alle dei andre armane. Overflatespenning eller fononar er måtar slik informasjon kan overførast på. Den andre forklaringa, som ser ut til å vere det rådande synet, er at armane til snøflaket veks sjølvstendig i luft med temperatur, fukt og andre atmosfæriske eigenskapar som varierer hurtig. Ein reknar med at lufta rundt eit enkelt snøflak er så pass homogen (har like eigenskapar) at kvar enkel arm i snøflaket vert utsett for dei same endringane i lufta samstundes, og at ein arm derfor alltid vil ha dei same vekstvilkåra som dei fem andre armane, på liknande måte som at nærliggande tre som veks under tilnærma identiske forhold alltid får nesten identiske treringar. Sidan det er større avstand mellom kvart snøflak enn mellom armane til eit enkelt snøflak, vil lufta rundt forskjellige snøflak, sjølv mellom to nærliggande snøflak, vere litt forskjellig og snøflaka vil sjå forskjellige ut.

Det vert ofte sagt at ingen snøflak er like. Strengt tatt er det særs usannsynleg at to makroskopiske lekamar i universet skal få ein identisk molkylstruktur, men det er likevel ingen vitsakpelege lover som hindrar dette. I praksis kan to snøflak sjå identiske ut om dei oppstod i nær identiske luftforhold, anten fordi dei oppstod svært nær kvarandre, eller rett og slett på slump.

 

  Geometry

The symmetry of an idealized snowflake

Bowl crystal is an unusual variation of snow crystal. It was named Japanese Tsuzumi after the hourglass-shaped drum. A big snowflakes are relatively flat and have six nearly identical arms, so snowflakes almost have the same angle symmetry, or six symmetry axes, like a hexagon or a hexagram. This symmetry occurs as a consequence of the hexagonal crystal structure of ordinary ice (also known as ice).

The actual shape of a snowflake caused by the temperature and moisture ratio in the air it arises in. A rare time, when the temperature is about minus 2 degrees , it can form snow flakes with three symmetry axes – triangular snow flakes. [3] Snowflakes are never quite symmetrical, some are usually easy to see with the naked eye, but they usually design the symmetrical side this simply looks better.
Snowflakes have many different shapes, including columns, needles, blocks and plates (with or without «dendrites» – «arms» for snowflake). These different shapes occur after the temperature and water content of the air, as well as some other factors. Six-arm ice roses grow in air between 0 ° C and -3 ° C water drops freeze into ice particles. In temperatures between -1 ° C and -3 ° C, snowflakes will form flakes with six arms or six-leaf ice roses. At lower temperatures, between -5 ° C and -10 ° C, crystals will form needles or hole columns or prisms.  Even at lower temperatures from -10 ° C to -22 ° C, it is again forming ice roses and below -22 ° C again in prisms. If the snowflake starts to develop around -5 ° C, and then  warmer air enters, ice arms can expand out of the column and forms the original.

There are mainly two possible explanations for the symmetry of snowflakes. The first is that there is some kind of communication or transfer of information between the armies, so that the growth of the remaining arm affects the growth of all the other armies. Surface tension or phonons are ways such information can be transmitted. The second explanation, which seems to be the prevailing view, is that the arm of the snowflake grows independently in air with temperature, humidity and other atmospheric properties that vary rapidly. One calculates that the air around a single snowflake is so homogeneous (has the same properties) that left single arm in the snowflake forms the same changes in the air simultaneously, and that an arm therefore always wants the same growth conditions as the other five arms.

Since there is a greater distance between each snowflakes than between the arms of a single snowflake, the air around the snowflakes will be slightly different and snowflakes will look different.
It is often said that no snowflakes are alike. Strictly speaking, it is extremely unlikely that two macroscopic leaflets in the universe will have an identical molecular structure, but there are nevertheless no law or enforced laws that prevent it. In practice, two snowflakes can look identical if they occurred in near identical air conditions, because they occurred very close to the other, or simply by chance.

/esh

  Tettleik

Snøtettleiken varierer stort, sjølv for nysnø. Typisk tettleik for nysnø er rundt 12 % av vasstettleiken. Derfor seier ein ofte at 1 cm nysnø tilsvarar 1 millimeter regn. Snø vil derimot presse seg saman under vekta av seg sjølv til tettleiken om lag blir 33 % av vasstettleiken. Ein djupt snølag kan derimot presse seg så mykje saman at tettleiken om lag blir 50 %, særleg seint på våren.

Kor store vassmengder som ligg i eit snølag er ofte til stor interesse innan kraftproduksjonsindustrien. Veit ein denne mengda kan ein ofte med stor tryggleik vite kor mykje vatn som vil smelte og renne ned i vassmagasina når snøen smeltar om våren.

  Density

The snow seal varies greatly, even for fresh snow. Typical densities for fresh snow are around 12% of the vascular density. Therefore, one often says that 1 cm of fresh snow corresponds to 1 millimeter of rain. On the other hand, snow will squeeze itself under the weight of its own until the densely populated area is about 33% of the vascular density. A deep snow layer, on the other hand, can squeeze so much together that the density of about 50%, especially in the late spring. Knowing this,with great accuracy, big volumes of water will melt and drain into the reservoir when the snow melts in the spring. This sparks a great interest in the power generation industry.

 

  Typar snø og snøvêr
Puddersnø på greiner.

Litt lett snøvêr med små snøflak vert gjerne kalla ei snøbye. Dersom det snør tettare, gjerne med større og tyngre snøflak, kan ein kalle det snøkav eller snøkave. Dersom det blæs kraftig samstundes som det snør, kallar ein det gjerne snøstorm, men dette omgrepet har ikkje ein fast definisjon i Noreg.
Snø i form av små ispartiklar kallar ein hagl, sjølv om hagl vert danna på anna vis enn snø.
Ein har mange forskjellige omgrep for snø og snøvêr:
Eiter eller eitersnø
Svært små snø/ispartiklar som fell sakte, om lag som frose yr.
Firn
Snø som har lege på bakken i minst eitt år, utan at han har pakka seg saman til is. Han er granulær.
Hagl
Små iskuler av fleire islag. Oppstår som oftast i samband med byge- og toreskyer. Storleiken kan variere frå 5 mm til over 10 cm i sjeldne tilfelle.
Is, isbre
Snø kan pakkast så hardt saman at han kan danne is som ikkje inneheld luftbobler. Kor raskt dette skjer er avhengig av kor mykje det har snødd, lufttemperaturen og vekta av snøen i dei øvre snølaga, og kan ta alt frå eit par timar til fleire tiår.
Kornsnø
Grov, granulær våt snø. Vert oftast brukt for å skildre snøen som ligg på bakken om våren. Kornsnø kjem av at snøen smeltar om dagen, og frys igjen om natta.
Kram snø
Snø med temperatur nær smeltepunktet, som lett kan formast til lekamar som snøballar og snømenn.
Kunstig snø
Snø som vert laga ved hjelp av snøkanoner. Ofte har denne snøen form som små mjuke haglkorn.
Puddersnø
Nysnø som ikkje enno er blitt kompakt. Tettleiken og fuktinnhaldet i puddersnø kan variere stort. Snøfall i kystområde og andre område med mykje fukt fører som regel til tyngre snø enn snøfall i tørre og kontinentale område. Lett og tørr puddersnø er svært ettertrakta for skiløparar og snøbrettkjørarar.
Sastrugi
Hard snø med furer.
Skare
Ei hardfrosa skorpe på toppen av snøen.
Slaps
Snø som delvis har smelta når den ligg på bakken.
Sludd
Ei blanding av regn og snø.
Snøbomm
Nysnø som har lagt seg på vatn, men som ikkje har frose.
Snøfokk
Snø som bles med vinden på bakken. Dette fører ofte til snøfonner, gjerne langs murar og husveggar.
Snøstorm
Uttrykk som regel brukt om snøfall i lag med kraftig vind (ikkje nødvendigvis vind av storm styrke). Noko eintydig definisjon på norsk finst ikkje.
Underkjølt regn
Regn som frys momentant i det dropane treffer ei kald overflate. Dette fenomenet kan dekke alt på overflata med ein klår is, føre til store trafikkproblem og knekke tre og telefonstolpar.
Vassmelonsnø
Snø med raud- eller lillaaktig farge med lukt som vassmelon. Fenomenet oppstår på grunn av ein grønalge som heiter chlamydomonas nivalis.
  Types of  snow and snow weather
Powder snow on branches.
Slightly light snow, snow with small snowflakes are often called a snowy breeze. If it snows denser, preferably with larger and heavier snowflakes, one can call it snow flurry. If it blows heavily while it is snowing, one often calls it a snowstorm, but this expression does not have a definite definition in Norway.
Snow in the form of small ice particles called as a hail, even if the hail forms in a different way than snow.
Different types of snow and snow weather:
Eiter or hail snow
Very small snow / ice particles that fall slowly, roughly like frosts.
Firn
Snow that have been on the ground for at least a year, without being squeezed to ice. It is granular.
Hail
Are small ice balls of several ice layers. Occurs usually in connection with storm and dry clouds. The size can vary from 5 mm to over 10 cm in rare cases.
Is, glacier
Snow can be packed so hard that it can form ice that does not contain air bubbles. How quickly this happens depends on how much it has snowed, the air temperature and the weight of the snow in the upper snow layers, and can take everything from a couple of hours to several decades.
Corn snow
Rough, granular wet snow. As usually, are often used to depict the snow lying on the ground in the spring. Grain snow occurs because the snow melts during the day, and freezes again at night.
Hug snow
Snow with temperature near the melting point, which can easily resort to playgrounds such as snowballs and snowmen.
Artificial snow
Snow made by snow cannons. Often this snow has the shape of small soft hail.
Powder snow
Fresh snow that is not yet compact. The density and moisture content of powder snow can vary widely. Snowfall in coastal areas and other areas with a lot of moisture usually leads to heavier snow than snowfall in dry and continental areas. Light and dry powder snow is highly sought after for skiers and snowboarders.
Sastrugi
Hard snow with furrows.
Skare
A frosty crust on the top of the snow.
Slush
Snow that has partly melted when lying on the ground.
Sleet
A mix of rain and snow.
Snøbomm
Fresh snow that has settled on water, but not froze.
Blowing snow
Snow covered with wind on the ground. This often leads to snowdrifts, often along walls and house walls.
Blizzard
Expression usually applied to snowfall in layers of heavy wind (not necessarily wind of storm force). No definite definition in Norwegian that exist
.
Undercooled rain
Rain that freezes instantly when it drop in a cold surface. This phenomenon can cover everything on the surface with an ice, which causes major traffic problems and crack trees and telephone poles.
Watermelon snow
Snow with reddish or purpleish color with odor like water melon. The phenomenon arises because of a green algae that is called chlamydomonas nivalis.
  Snøsmelting

Snødekket vert utsett for termodynamiske prosessar. Når desse gjev ei positiv energitilførsel og snødekket har temperatur på 0 °C eller høgare, smeltar snøen. Dei viktigaste prosessane er overføring av følbar varme frå lufta, overføring av latent varme i fuktig luft eller tap av fordampingsvarme i tørr luft, absorpsjon av solinnstråling, samt skilnaden mellom innstrålt varme frå luft og skyer og utstrålt varme frå snødekket (langbølgja stråling). I gjennomsnitt er det overføring av følbar varme frå lufta til snødekket som gjev det største bidraget til smeltinga. Denne varmeoverføringa aukar med vindstyrken.

I tørr luft er fordampinga stor og snøsmeltinga vert redusert fordi energitapet er stort. Det er derimot lite snø som fordampar fordi snøflata er kald, og det skal meir enn sju gonger så mykje energi til å fordampe ei vekteining snø som til å smelte den, såkalla sublimasjon. Straks fuktinnhaldet i lufta går over mettingsnivået ved 0 °C, går det i staden ein vassdamptransport frå lufta og ned mot snødekket, der vassdampen vert kondensert til vatn på snøflata. Det er den same prosessen som får det til å dogge på kalde lekamar i oppvarma rom. Vassmengda blir ikkje stor, men det vert frigjort mykje latent varme som kan nyttast til smelting. Er det kaldt og fuktig, vil det i staden rime på snødekket, og ikkje føregå smelting. Både fordampinga og kondensasjonen aukar med vindstyrken.

Om vinteren står sola lågt på himmelen og på klåre dagar er det lite vassinnhald i lufta, samt stort varmetap ved utstråling. Det kan då vere fleire varmegrader utan at snøen smeltar. Om det er skya vêr, som kjem det mykje tilbakestråling i form av varme frå skylaget. Dette kan om vinteren vere mykje større enn reduksjonen i absorbert solinnstråling. Er det samstundes varmegrader, vind og fuktig luft, blir det stor varmetilførsel til snødekket. I slikt vêr er varmegradene effektive. Regnar det samstundes, som det ofte gjer i slikt vêr, kan det oppstå store flaumar langs kysten som følgje av regn og smeltevatn. Det vert ofte sagt at snøen regnar vekk, men det er dei generelle vêrtilhøva og ikkje regnvatnet i seg sjølv som smeltar snøen. Sjølve regnvatnet medverkar heller lite til smeltinga.

Refleksjonsevna til snøen endrar seg utover våren på grunn av auka forureining og grovare krystallstruktur. Når solstrålinga samstundes aukar, vil snøflata absorbere meir av strålinga. Dagane med sol blir det meir effektive. Den auka solinnstrålinga gjer at det ofte smeltar raskare på flater som heller mot sør, særleg på forureina brøytekantar.

Om snøen fell på varme flater, typisk seint på våren eller tidleg på hausten, vil varmetilførselen frå underlaget òg medverke til å smelte snøen.

 

 

 

  Snow melting

Snow cover was squeezed by thermodynamic processes. When these give a positive energy supply and the snow cover has a temperature of 0 ° C or higher, the snow melts. The most important processes are the transfer of sensible heat from the air, the transfer of latent heat into humid air or the loss of heat of evaporation in the dry air, absorption of solar radiation, and the distinction between radiated heat from air and clouds and radiated heat from the snow cover (long wave radiation). On average, there is the transfer of sensible heat from the air to the snow cover which makes the biggest contribution to melting. This heat transfer increases with the wind speed.

In dry air the evaporation is large and the snow melt is reduced because the energy loss is large. On the other hand, there is little snow that evaporates because the snow surface is cold, and it takes more than seven times as much energy to evaporate a weight unit of snow as to melt it, so-called sublimation. As soon as the moisture content of the air exceeds the saturation level at 0 ° C, instead a water vapor transport goes from the air down to the snow cover, where the water vapor is condensed to water on the snow surface. It is the same process that causes it to fog on cold bodies in warm rooms. The water number is not large, but much latent heat is released which can be used for melting. If it is cold and humid, it will instead rhyme on the snow cover and not melt. Both the evaporation and the condensation increase with the wind force. In the winter, sunshine is low in the sky and on clear days there is little water content in the air, as well as great heat loss when radiated. There may then be several degrees of heat without the snow melting. If it is cloudy weather, there will be a lot of back radiation in the form of heat from the cloud layer. This can be much greater in winter than the reduction in absorbed solar radiation. If it is at the same time heat degrees, wind and humid air, it will be a large supply of heat to the snow cover. In such weather, the heating rates are effective. Considering it at the same time, as it often does in such weather, large floods can occur along the coast as a result of rain and melt water. It is often said that the snow is raining away, but it is the general weather and not the rainwater itself that melts the snow. The rainwater itself does not contribute much to melting. The reflectivity of the snow changes throughout the spring due to increased pollution and coarser crystal structure. As the sunlight increases at the same time, the snow surface will absorb more of the radiation. The days of sunshine make it more effective. The increased solar radiation means that it often melts faster on surfaces that are towards the south, especially on polluted edge edges. If the snow falls on hot surfaces, typically late spring or early fall, the heat supply from the substrate will also help to melt the snow.
/esh