Vadsø – Tuomainengården i Vadsø

Vadsø tuomaineng 4

Vadsø tuomaineng 3

Vadsø tuomaineng 2

Vadsø tuomaineng 1

Tuomainengården

Tuomainengården er en av museets kvengårder. Den ligger i Slettengata 21, like ved Esbensengården i Ytrebyen. Opprinnelig het gården Vinikkagården etter Johan Petter Vinikka som bygde huset i 1851. Han utvandret fra Tornedalen i Sverige i 1845 og slo seg ned i Ytre kvenby.

Innvandringen fra Finland og Tornedalen i Sverige var stor til Vadsø på 1800-tallet, og de som kom ble kalt kvener i Norge. I det gamle Vadsø var bosettingen til kvener og nordmenn delt mellom Ytre kvenby/Ulkupää, Indre kvenby/Sisäpää og Nordmannsbyen, eller Midtbyen.

Før århundreskiftet pantsatte Vinikka gården til kjøpmann H. F. Esbensen, som leide ut husrom der til byens mange nye innvandrere. I 1918 ble huset kjøpt av Karoline og Karl Tuomainen. Familien Tuomainen drev med fiske og småbruk. De hadde både sauer, kyr, okse og hest på gården. Gården var i familiens eie til 1980-tallet da den ble testamentert til kommunen.
Varangerhus

Huset ble opprinnelig bygget som et Varangerhus, en hustype som kombinerer bolig og fjøs under samme tak, bundet sammen av en indre midtgang. Hustypen er karakteristisk for Varanger, og vitner om påvirkning fra Kvitsjøen og Karelen og tilpasning til klima og miljø. I en omfattende ombygging på 1950-tallet ble imidlertid adgangen mellom bolig og fjøs stengt av.
Badstu

Badstua var viktig for innvandrerbefolkningen i Vadsø. Den første badstua på gården var ei røykbadstu. Frem til 1932 var den en av de offentlige badstuene i Ytrebyen. Her møttes naboer til felles bad hver uke. I 1938 ble badstua ombygd til verksted med en liten feltsmie for hjemmebruk. Gården var da uten badstu noen år, inntil familien sluttet med kyr. Da ble det tidligere fjøset ombygd til badstu. Denne vedfyrte badstua er fremdeles i bruk av «Tuomainenbadets venner», som bader annenhver torsdag.
Bakerovnen

Bakerovnen i Tuomainengården ble også benyttet av nabolaget i Ytrebyen. Hit kom folk for å steke brød mot betaling. Betalingen kunne være i form av ved, for brensel var dyrebart i trefattige Vadsø. Brødene som folk hadde med, ble satt til heving på treplater oppunder taket i bakeriet. I tillegg til brød bakte de blant annet kuumavesileibä (varmtvannsbrød), jälkiarinaleibä (ildstedsbrød), puolivahva (kvenkake) og kalakukko (fiskebrød). Til jul ble det bakt mange kilo hvetebrød.

Fra 1938 til 1947 ble det gamle bakeriet leid ut til kommersiell bakeridrift. Deler av uthuset ble bygd om til et utsalg for brød og kaker. I dag er dette museumsbutikk om sommeren.

Den gamle bakerovnen er rekonstruert og brukes i museumsdriften. Ved arrangementer på gården har museet brukt bakerovnen til å steke både brød, boller, wienerbrød, laks, lam og pizza. Hver jul kommer barnehagebarn og baker pepperkaker i Tuomainengården.
Kilde: Varanger Museum

Tuomainengården

Tuomainengården is one of the museum sequences farms. It is located in Clear Gata 21, next Esbensengården in Outer City. Originally named the farm Vinikkagården by Johan Petter Vinikka who built the house in 1851. He emigrated from Torne Valley in Sweden in 1845 and settled in Outer kvenby.

Immigration from Finland and Torne Valley in Sweden was great to Vadso 1800s, and those who came was called Finns in Norway. In ancient Vadsø was settlement of Finns and Norwegians divided between Outer kvenby / Ulkupää, Inner kvenby / Sisäpää and Nordmann town or Midtbyen.

Before the century pledged Vinikka farm to merchant H. F. Esbensen, who rented out shelter where the city’s new immigrants. In 1918 the house was bought by Karoline and Karl Tuomainen. Tuomainens were fishermen and farmers. They had both sheep, cows, beef and horse farm. The farm was owned by the family until the 1980s when it was bequeathed to the municipality.
Varanger

The house was originally built as the Varanger, one type of house that combines residential and barn under one roof, bound together by an inner aisle. House type is characteristic of Varanger, and testify the influence of the White Sea and Karelia and adaptation to climate and environment. In an extensive reconstruction in the 1950s, however access between residential and barns closed.
sauna

The sauna was important for the immigrant population in Vadsø. The first bathhouse on the farm was a smoke sauna. Until 1932 it was one of the public saunas in Outer City. Here met neighbors shared bathroom every week. In 1938 the bathhouse transformed into workshop with a small field smithy for home use. The farm was then without sauna few years, until the family joined with cows. Then the former barn converted into a sauna. This wood-fired sauna is still in use by «Tuomainenbadets friends», which bathes every other Thursday.
Baker furnace

Baker furnace in Tuomainengården was also used by the neighborhood in Outer City. People came here to fry bread for payment. The payment could be in the form of wood, for fuel was precious in trefattige Vadsø. The bread would be with, was set to rise on wooden plates under the roof of the bakery. In addition to bread baked including kuumavesileibä (hot bread), jälkiarinaleibä (hearth bread), puolivahva (frequency cake) and kalakukko (fish bread). At Christmas it was baked many kilograms of wheat bread.

From 1938 to 1947, the old bakery rented to commercial bakery operation. Parts of the shed was converted into a store for bread and cakes. Today this museum shop in the summer.

The old oven is reconstructed and used in museum operations. During events at the farm museum has used the oven to roast the bread, buns, pastry, salmon, lamb and pizza. Every Christmas comes kindergarten children and bake gingerbread in Tuomainengården.
Vadsø tuomaineng 4
Source: Varanger Museum
Google trans.