Måsøy – Trollkjerka i Havøysundet/ Troll church in Havøysund

  Det fortelles lokalt at Trollkjerka skal ha vært en offerplass. Like i nærheten ligger offerstedet Alteret på Nipen og her ved sundet skal også finnes en høy , blå stein ”en same som ble forsteinet ved trollskap”. Trollkjerka er ei hule som kan minne om et kirkerom med sin høye hvelving og kan ha fått kirkenavnet etter utseende sitt. I gammel tid kan nok folk ha trodd at troll og andre overnaturlige skapningMåsøy Trollkjerka 11er holdt til i slike huler, men like sannsynlig er det at hula har fått navnet sitt fordi det ble drevet med ”trolldomskunster her.
Trollkjerka ligger på fastlandsiden av Havøysundet 5-600 meter vest for brua. Det er ulendt, tungt og kan være farlig i det bratte fjellet å komme dit. Det er ikke tilrettelagt for turisme og man bør være flere i følge på en slik ekspedisjon. Det er også mulig å komme dit med båt, men brenningen kan være farlig. Du ser Trollkjerka der i fjellveggen på vei til øyene med rutebåten. Mytisk og spennende.
  It is said locally that Trollkjerka should have been a place of sacrifice. Close by is the victim instead altar on Nipen and here at the strait should also exist a high, blue stone «a Lapp who was petrified by witchcraft.» Trollkjerka is a cave resembling a church room with its high arch and may have gotten church named after her appearance. In ancient time, enough people have thought that trolls and other supernatural creatures lived in such caves, but just as likely it is that hula is so named because it was driven by «witchcraft here. Trollkjerka located on the mainland side of HAVØYSUND 5-600 meters west of the bridge. It is rugged, heavy and can be dangerous in the steep mountain to get there. It is not adapted to tourism and one should be more in consequence of such an expedition. It is also possible to get there by boat, but the surf can be dangerous. You see Trollkjerka where the rock face on the way to the islands by ferry. Mythical and exciting. Google trans.

 

 

   I 1841 satt cand. Philos N. Lund inne I hula og filosoferte over den ”saakaldte Trollkirke”.
Allerede dens ytre er påfallende og tiltaler Phantasien paa en eiendommelig Maade idet den i sin Retning udviser formen af en gothisk Kirke med den samme Raae, men dristige Architectur fra hiin Kjæmpetidens Æra. Paa begge sider av Bjergpynten findes en høi, hvelvet inngang hvorav største minst er 60 Fod høi. Igjennom den majestætiske Porthvelving træder man umiddelbar ind i den egentlige Hvælvingen hvor Mørket og Aandestillheten fremkalde en Gysen, som om man virkelig traadtre hine mystiske Væsener nær, efter hvem Hulen har navn, thi belysningens dunkelhed og Phantasiens forunderlige Hang til det Mystiske, giver gjenstandene ved første øiekast egne Former. Den store steen i Kirkens Midt antager Skikkelsen af offeralteret for de blodige Offre til Tempelets Guddom, i Tagets Hvælv titte Ansigter av Trolde frem, liig Englehoveder i en christelig kirke og en dyb Revne i Fjeldvæggen bebuder sig i det Fjerne som Indgangen til det hemmelihetsfulle Tempelets inderste, hvorfra man hvert Øieblik frygder at se Offerpræsten træde du med den blanke kniv i Haanden. Naturligvis tilhører disse illusjoner kun det første intryk, og svinde ettersom Øiet vænner seg til hulens egen Belysning. Man betragter snart uden frygt den hemlighetsfulde Revne og venter ingen Aabenbarelse længere; Hovederne af Trolde i Hvælvingens Tag blive til spidse underlig formede Stene og Alteret til en firkantet Steenhelle og jeg sidder i dette Øieblik rolig paa Offerstenen og nedskriver Trollkirkens mystiske Mærkverdigheder medens Bølgens Slag mod klippen udenfor gjenlyder dumpt under den hule Hvælving, og blander sig med en Maages skjærende Hviin, som engstelig omcirkler sit Rede ved indgangen.
Lund beskriver, eller tenker seg både ”Offeralter, Offersten, blodige Ofre og Offerpræst” inne i hula.
Alt dette taler for at Trollkirka er et samisk offersted og at han visste det. Likevel er det litt underlig at han ikke skriver dette konkret.
Kilde: Arid Sveen, Mytisk Landskap

  In 1841 set cand. Philos N. Lund built in hula and philosopher cleared over the «so called Troll Church».
Already its exterior is striking and prosecutions Phantasia paa a quaint Maaden said in its Direction district churchbook shows shape af one Gothic church with the same Raae but bold Architecture from hiina Kjæmpetidens Era. At both sides of Bjerg Pynten adapters are included a tall, arched entrance which mainly least 60 Fod loud. Through the majestætiske archway traed one immediate ind in the real Hvælvingen where darkness and Aandestillheten produce an shudder, as if one really traadtre they indeed mysterious Væsener close, after whom cave have names, thi lighting dunkelhed and Phantasia marvelous Hang the Mysterious, donor objects at first glances own molds. The large steen Church Central presumably figure af the sacrificial altar for the bloody Sacrifices to the temple’s deity, in Tagets Hvælv peek ansigter of trold forward, liiga Englehoveder in an CHRISTA church and a Deep Displaced in Fjeldvæggen heralds appeared in the Far as the entrance lobby to the hemmelihetsfulle temple innermost, from which each Øieblik frygder that look Offerpræsten traed you with the shiny knife in his hand. Naturally belongs to these illusions, only the first intryk and Frauds as the eye vænner to cave own lighting. Man beträgt soon uden fears the hemlighetsfulde Displaced and wait no longer following Aabenbarelse; Main Erne af trold in Hvælvingens Tag BLIVE to spidser strangely shaped, and their altar to a square Steen Helle and I sidder in this Øieblik quiet paa sacrificial stone and wrote this Troll Church mysterious Mærkverdigheder medens ripple mod rock Udenfor resounds muffled under the hollow Hvælving and busybody with a Maag cutting Hviin, as anxious omcirkler sit Rede at the entrance lobby.
Lund describes or imagines the «Sacrificial altars, Sacrifice Stone, bloody victims and «Offerpræst» inside the cave.
All this suggests that Trollkirka is a Sami sacrificial site and he knew it. Yet it is a bit strange that he did not write this concrete.
Source: Arid Sveen, Mythical Landscapes
Google trans.