Samisk Alfabet – Språk/Sami Alphabet – Language

Nordsamisk (Davvisámegiella) er det mest brukte samiske språket, og snakkes av over 90 % av dem som bruker et samisk språk daglig. Kjerneområdet for nordsamisk er Finnmark og Nord-Troms. Det er offisielt språk i disse to fylkene, og er også offisielt språk i sju kommuner som er tospråklige – eller trespråklige – og inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Språket har sin seneste rettskriving fra 1979.

 

Northern Sami (Davvisámegiella) is the most commonly used Sami language, and is spoken by over 90% of those who use a Sami language daily. The core area for Northern Sami is Finnmark and Nord-Troms. There is official language in these two counties, and there is also official language in seven municipalities that are bilingual – or trilingual – and are part of the administrative area for the Sami language. The language has its most recent 1979 law.

 

Utbredelse

Både mobiliseringa rundt Alta-saken og et mer tolerant politisk klima førte til ei endring i den norske assimileringspolitikken de siste tiåra av 1900-tallet. I dag er nordsamisk offisielt språk i to fylker og sju kommuner: Kautokeino/Guovdageaidnu, Karasjok/Kárášjohka, Nesseby/Unjárga,Tana/Deatnu, Porsanger/Porsáŋgu i Finnmark og Kåfjord/Gáivuotna og Lavangen/Loabák iTroms.
Samer født før ca. 1977 har ikke lært å skrive samisk (etter dagens rettskriving) på skolen, så det er først de siste åra det er blitt rekruttert skrivekyndige samer til ulike administrative stillinger.
I 2008 hadde 997 grunnskoleelever i Norge nordsamisk som førstespråk, mens 573 hadde det som andrespråk.

  Prevalence

Both the mobilization around the Alta case and a more tolerant political climate led to a change in Norwegian assimilation policy in the last decade of the 20th century. Today, Northern Sami is the official language in two counties and seven municipalities: Kautokeino / Guovdageaidnu, Karasjok / Kárášjohka, Nesseby / Unjárga, Tana / Deatnu, Porsanger / Porsáŋgu in Finnmark and Kåfjord / Gáivuotna and Lavangen / Loabák iTroms.
Sami born before ca. 1977 has not learned to write Sami (after today’s law writing) at the school, so it is only in recent years that writing savvy Sami has been recruited to various administrative positions.
In 2008, 997 primary school pupils in Norway had Northern Sami as their first language, while 573 had it as a second language.

 

Dialekter

Nordsamisk består av en rekke dialekter. Det er vanligst å snakke om to dialektgrupper: vestlige dialekter, som tales sør- og vestover fra Alta og Kautokeino, og østlige dialekter, som tales østover fra PorsangerTanaPolmak og Karasjok.[3] Noen ganger deles nordsamisk isteden inn i sjøsamisk og innlandssamisk.

 

 Dialects

Northern Sami consists of a number of dialects. It is most common to speak of two dialect groups: Western dialects, spoken south and west from Alta and Kautokeino, and Eastern dialects, spoken east from Porsanger, Tana, Polmak and Karasjok. Sometimes Northern Sami is instead divided into Seas Sami and Inland Sami.

 

Historie

Den første som beskrev språket var Knud Leem i En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges af Field-Lapperne udi Porsanger-Fiorden i 1748, og i ordbøker i 1752 og 1768. En annen tidlig utforsker av det nordsamiske språket var samen Anders Porsanger, som imidlertid ble offer for rasistiske holdninger og den vanlige akademiske forakten for autodidakter, og ikke fikk publisert sine avhandlinger om språket. Det meste av Porsangers verker er gått tapt.
Røttene til dagens rettskriving går tilbake til Rasmus Rask, som etter samtaler med Nils Vibe Stockfleth i 1832 gav ut Ræsonneret lappisk sproglære efter den sprogart, som bruges af fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finmarken. En omarbejdelse af Prof. Knud Leems Lappiske grammatica. Rask gikk inn for et ortofont prinsipp for rettskrivinga. Alle seinere nordsamiske rettskrivinger går tilbake til Rasks system, i motsetning til den lulesamiske ogsørsamiske rettskrivinga, som i større grad bygger på svenske og norske ortografiske konvensjoner.
Arven etter Rask viser seg i bruken av diakritiske tegn på konsonantene. De nordsamiske bokstavene č, đ, ŋ, š, ŧ og ž har vært et problem ved maskinskrift fram til innføringa avUnicode.
Både Stockfleth og seinere J. A. Friis publiserte samiske grammatikker og ordbøker, og før Ivar Aasens grammatikk kom ut var nordsamisk langt bedre utforska enn norsk. Rettskrivinga til Friis ble brukt i den samiske bibeloversettelsen, i den første samiske avisa Sagai Muitalægje og i Finnemisjonens blad Nuorttanaste. Standardverket i nordsamisk leksikografi, Konrad Nielsens Lappisk ordbok, bruker en egen ortografi.
Fra 1948 ble rettskrivingene i Norge og Sverige slått sammen i den såkalte Bergsland-Ruong-ortografien. Denne ble lite brukt i Norge, i og med at myndighetene her førte en politikk som i praksis forbød samisk som bruksspråk. I Sverige var det undervisning på samisk i Sameskolan; her førtes en aktiv segregasjonspolitikk gjennom den såkalte Lapp ska vara lapp-politikken. I 1979 kom den nåværende nordsamiske rettskrivinga, ei felles rettskriving for alle de tre nordiske landa.

 History

The first to describe the language was Knud Leem in A Lappish Grammar after the Dialect used by the Field Lapps in the Porsanger Fiord in 1748, and in dictionaries in 1752 and 1768. Another early explorer of the Northern Sami language was the Sam Anders Porsanger, who, however, fell victim to racist attitudes and the usual academic disdain for autodidacts, and did not publish their dissertations on the language. Most of Porsanger’s works have been lost.
The roots of today’s litigation go back to Rasmus Rask, who after discussions with Nils Vibe Stockfleth in 1832 published Reasoned Lappish language learning according to the language used by the mountain patches in the Porsangerfjord in Finmarken. A recast of Prof. Knud Leem’s Lappian grammar. Quickly advocated an orthophonic principle for the writing of justice. All later North Sami court writings go back to Rask’s system, in contrast to the Lule Sami and South Sami court writings, which are to a greater extent based on Swedish and Norwegian orthographic conventions.
The legacy of Rask is evident in the use of diacritical signs on the consonants. The North Sami letters č, đ, ŋ, š, ŧ and ž have been a problem in typing until the introduction of Unicode.
Both Stockfleth and later J. A. Friis published Sami grammars and dictionaries, and before Ivar Aasen’s grammar came out, Northern Sami was far better explored than Norwegian. The court writing to Friis was used in the Sami Bible translation, in the first Sami newspaper Sagai Muitalægje and in the Finnemissionen’s magazine Nuorttanaste. The standard work in Northern Sami lexicography, Konrad Nielsen’s Lappian dictionary, uses its own orthography.
From 1948, the court writings in Norway and Sweden were merged in the so-called Bergsland-Ruong orthography. This was not widely used in Norway, as the authorities here implemented a policy that in practice banned Sami as a language of use. In Sweden there was teaching in Sami in Sameskolan; Here, an active segregation policy was passed through the so-called Lapp ska vara lapp policy. In 1979 came the current North Sami court case, a common case law for all three Nordic countries.

Rettskriving og uttale

A a
 Á á
 B b
 C c
 Č č
 D d
 Đ đ
 E e
 F f
 G g
a
á
be
ce
če
de
đe
e
eff
ge
/ɑ/
/a/
/b/
/ts/
/tʃ/
/d/
/ð/
/e/
/f/
/ɡ/
H h
I i
J j
K k
L l
M m
N n
Ŋ ŋ
O o
P p
ho
i
je
ko
ell
emm
enn
eŋŋ
å
pe
/h/
/i/
/j/
/k/
/l/
/m/
/n/
/ŋ/
/o/
/p/
R r
 S s
 Š š
 T t
 Ŧ ŧ
 U u
 V v
 Z z
 Ž ž
err
 ess
 eš
 te
 ŧe
 o
 ve
 ez
 ež
/r/
/s/
/ʃ/
/t/
/θ/
/u/
/v/
/dz/
/dʒ/
Nordsamisk har ortofon rettskriving, det vil si at det er samsvar mellom uttale og skrift. Rettskrivinga er likevel noe mindre ortofon enn den finske.
Språket har fem vokalerieao og u, og disse kan være korte eller lange. Lang a skrives med et eget tegn, áo uttales som i norsk «kom» og u som i «kum».
Nordsamisk har et stort antall konsonantlyder, og en har tatt i bruk diakritiske tegn og tegn fra lydskrift for å uttrykke alle:
  • c(tse) uttales [ʦ], som i «vits»
  • z(eds) uttales [ʣ], stemt som i italiensk «zona», eller i engelsk «sends»
  • š(eš) uttales [ʃ], ikke som «sjø» men som i engelsk «shock»[trenger referanse]
  • č(tsje) uttales [ʧ], som i engelsk «charm»
  • ž(edsj) uttales [dʒ], som i engelsk «John»
  • đ(đe) er en stemt lespelyd, som uttales [ð], som i engelsk «than» eller i islandsk «eð
  • ŋ(eŋŋ) uttales [ŋ], som i «gang»
  • ŧ(ŧe) uttales [θ] er en ustemt lespelyd, som i engelsk «thanks» eller i islandsk «þú».
Trykket ligger alltid på første stavelsen i ordet.

Spelling and pronunciation

(This section cannot be translated correctly sry)

Grammatikk

Nordsamisk har på mange måter utvikla seg lengre bort fra det samiske urspråket enn de andre samiske språka.
Nordsamisk har sju kasus, dersom en regner genitiv og akkusativ som to ulike kasus. Genitiv og akkusativ har ikke egne bøyningsmorfem, og kan regnes som én kasus. I tillegg til de grammatiske kasus nominativ og akkusativ/genitiv brukes lokalkasuser illativ og lokativ og de adverbiale kasus komitativ og essiv. Til forskjell fra de andre samiske språka har påstedskasus og frastedskasus falt sammen til ett lokativt kasus; Kárášjogas kan dermed bety både «i Karasjok» og «fra Karasjok». Illativ Kárášjohkii betyr «til Karasjok».
Andre relasjoner blir uttrykt med postposisjoner, som birra, «om», og haga, «uten». Eieforhold blir uttrykt ved genitiv av de personlige pronomena: mu fanas, «min båt». Språket har tre grammatiske tall; entall (singularis), totall (dualis) og flertall (pluralis). Så godt som alle konsonantene er med i stadievekslingsystemet, til forskjell fra finsk, der bare p, t og k er gjenstand for stadieveksling.
På nordsamisk uttrykkes nektelse ved hjelp av et eget nektelsesverb + en nektelsesform av hovedverbet. I setningen Jeg kommer ikke «In boađe» bøyes nektelsesverbet etter person, mens hovedverbet har en fast nektelsesform uavhengig av person. Til sammenligning, kan(Jeg) kommer uttrykkes som «boađán».
Syntaktisk bærer nordsamisk preg av langvarig kontakt med germanske språk, med grunnleggende SVO-ordstilling. Også når det gjelder ordforrådet er nordsamisk sterkt prega av skandinaviske lånord. Tendensen har tiltatt i seinere år, i takt med utbygging av samiske institusjoner og bruken av samisk på stadig nye områder.
Kilde: Wikipedia

Grammar

Northern Sami has in many ways evolved further away from the Sami origin than the other Sami languages.
Northern Sami has seven cases, if one considers genitive and accusative as two different cases. Genitive and accusative do not have their own inflectional morphemes, and can be counted as one case. In addition to the grammatical case nominative and accusative / genitive, local case is used illative and locative and the adverbial case is comitive and essive. Unlike the other Sami languages, the on-site case and the off-site case have coincided with one local case; Kárášjogas can thus mean both «in Karasjok» and «from Karasjok». Illative Kárášjohkii means «to Karasjok».
Other relationships are expressed by post positions, such as birra, «about», and haga, «without». Marital relations are expressed by the genitive of the personal pronouns: mu fanas, «my boat». The language has three grammatical numbers; singular (singular), total (dualis) and plural (plural). Almost all consonants are in the stage switching system, unlike Finnish, where only p, t and k are subject to stage switching.
In Northern Sami, denial is expressed using a separate denial verb + a denial form of the main verb. In the sentence I do not enter «In boađe», the denial verb is inflected by person, while the main verb has a fixed denial form independent of person. In comparison, (I) may come to be expressed as «boađán».
Syntactically, Northern Sami is characterized by long-term contact with Germanic languages, with a basic SVO word position. In terms of vocabulary, Northern Sami is strongly influenced by Scandinavian loanwords. The trend has increased in recent years, in line with the development of Sami institutions and the use of Sami in ever-new areas.
Source: Wikipedia Google trans